Transformatorstasjon

Ganderkesee transformatorstasjon, 380 kV til 110 kV, transformatoren står inne i et splintvern av betong

Typiske deler på en transformatorstasjon
A: Primærside (f.eks. 300kV) B: Sekundærside (f.eks. 132kV)
1.Inngående strømledninger 2.Jordingskabel 3.Overhengende ledninger 4.Lynavleder 5.Skillekniv (synlig brudd) 6.Effektbryter 7.Strømtransformator 8 Transformator for å måle spennings. 9.Hovedtransformator 10.Kontrollbygning 11.Gjerde 12.Utgående strømledninger

Ringerike transformatorstasjon i Sørumsmarka

Distribusjonsstasjon

Transformatorstasjon er et elektrisk anlegg som omforme spenning i distribusjonsnett fra ett nivå til et annet. Slike stasjoner er avgjørende for effektiv og sikker overføring og distribusjon av elektrisk energi i moderne kraftsystemer.

Kategorier

I Norge har man tre kategorier transformatorstasjon:

• Sentralnettstasjoner med spenningsnivå 420–300 kV → 132–66 kV, kobler sammen landsdekkende høyspentnett.
• Regionalnettstasjoner med spenningsnivå 132–66 kV → 22–11 kV, forsyner kommuner og byområder.
• Distribusjonsstasjoner med spenningsnivå 22–11 kV → 400–230 V, lokale stasjoner nær boliger og bedrifter.

Sentralnettstasjoner

I Norge har Statnett ansvaret for å bygge, eie og drifte sentralnettet.

Et typisk sentralnettet anlegg består av:

• Krafttransformatorer: Endrer spenningen opp eller ned, avhengig av behov.
• Kraftledninger: Elektrisk leder som overføre strøm på primærside, inngående strøm, og sekundærside, utgående strøm.
• Samleskinner: Fordeler strøm mellom ulike komponenter.
• Effektbrytere og skillebrytere: Brukes til å koble inn og ut deler av anlegget.
• Overspenningsvern: Beskytter mot lynnedslag og andre spenningsforstyrrelser.
• Måleutstyr: Strøm- og spenningstransformatorer for overvåking og kontroll.
• Kontrollrom: Sikkerhet, nødavstengning og vern mot overspenning og jordfeil. Overvåking av transformatorer, brytere, vern og måleutstyr. Fjernstyre koblinger, starte eller stoppe aggregater. Kommunikasjon.
• Fjernstyringssystemer: De fleste stasjoner er utstyrt med fjernstyring som tillater driftssentraler å styre stasjonen eksternt.

Regionalnettstasjoner

Kallerud transformatorstasjon ved Gjøvik

Masttransformator

Skansgården transformatorstasjon, satt i drift i 1920

I Norge er disse stasjonene eid av regonale og lokale og regionale nettselskaper, ofte eid av kommuner eller fylkeskommuner. De har ansvar for transport av strøm mellom sentralnettet og distribusjonsnettet.

Eksempel på eiere er Lyse, Eviny, Å Energi og Hafslund.

Komponentene i regionalnettstasjoner er i stor grad de samme som i sentralnettstasjoner, men med noen viktige forskjeller i størrelse, spenning og kompleksitet.

Distribusjonsstasjoner

I Norge er disse stasjonene eid av lokale nettselskaper med konsesjon for distribusjon. De har ansvar for leverer strøm til husholdninger og mindre bedrifter.

Eksempel på eiere er Glitre Nett, Arva, Tensio, Vissi og Føie.

En distribusjonsstasjon har mange av de samme komponentene som en sentralnett- og regionalnettstasjon, komponentene avhenger av transformatorens størrelse og plassering i nettet, eldre stasjoner har enkelte ganger enklere komponenter.

• Distribusjonstransformator: Endrer spenningen ned.
• Effektbryter: Brukes til å koble inn og ut.
• Overspenningsvern: Beskytter mot lynnedslag og andre spenningsforstyrrelser.
• Skallsikring og fysisk vern: Beskytter mot inntrenging og sabotasje.

Kulturminneverdi

Enkelte gamle transformatorstasjoner er vurdert til å være av nasjonal kulturhistorisk interesse av hensyn til arkitektur, men også materialbruk og tekniske løsninger.