Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024 2025 januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november

GA øker mest

Gode artikler har idag passert det svimlende antall av 256 artikler, som ifølge formlene utgjør 0,039 prosent av det totale antall artikler på norsk, eller 1 per 2 581 artikler. Den svenske parallelle versjonen har også 0,039 prosent av samtlige artikler på sitt språk, det vil si 1 per 2 665 artikler. De har holdt på i mange år. Det kan være mange grunner til en slik utvikling, men den viktigste er nok at GA er en ordning der man får en kollegial vurdering, mens Rekommenderade er en ordning basert på egenvurdering. I det siste tilfellet virker forfengeligheten ikke like sterkt motiverende, det er jo ingen som ser på. Det er ennå langt frem til de finske og danske versjonene, på ca. 0,2 prosent. For ikke å snakke om vår norske "konkurrent", Gode nye. En ordning som dette vil også kunne deklinere. Det gjorde i hvert fall den finske versjonen Wikipedia:Lupaavat artikkelit, som er den mest vellykkede av de GA kan sammenliknes med. Den hadde 2000 etter to år, men bare 3 000 etter 7 år. Foreløpig går dette av seg selv hos oss, men man må nok bruke fantasien for å holde dette i gang, når det er gått litt tid. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. nov. 2025 kl. 16:00 (CET)

0,039/100 ≈ 1/2564 både i Norge og i Sverige 🙃 Dugnad 21. nov. 2025 kl. 19:15 (CET)

Ikke i Sverige, se se:Wikipedia:Rekommenderade artiklar! Det man må ta i betraktning, er at den svenske varianten har egenskaper omtrent som en Norwegian Blue: it's dead! Og det er vel egentlig ingen stor prestasjon å fly forbi en død papegøye. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2025 kl. 11:04 (CET)

Her er det bare å gønne på. Tidligere nominerte jeg artikler som hovedsakelig andre sto bak, det fungerer ikke helt godt. Nå kjører jeg "mine" artikler, men til gjengjeld er det en god anledning til å rette opp gamle synder, en god del artikler mangler bare the final touch. Hilsen Erik d.y. 21. nov. 2025 kl. 22:16 (CET)

PS: Om dere ikke nominerer egne artikler i første omgang er det flott om flere øyne kan ta et titt på de nominerte, gjerne fra toppen av listen slik at de kan arkiveres i tur og orden. Hilsen Erik d.y. 21. nov. 2025 kl. 22:18 (CET)

Når man tar en titt på listen over de godkjente artiklene skulle man ikke tro at dette var Wikipedia, det som et herværende norsk leksikon alltid passer på å kommentere med at «ja, det er jo gode på sport». Underforstått, vi har kulturen. Men, på denne listen er det jo mest finkultur. Skal det virkelig være slik? Hvor er dataspillene, øl-typene, verktøyartiklene og bilmerkene? Og sport, mer sport. Og spill, som petanque. Reale leksikonoppslag, det folk lurer på! Sjekk dem, før opp referanser og nominer! Og GA er altså ikke vitenskapelige avhandlinger, bare kvalitetskontrollert folkeopplysning. Kort og godt. Vi er litt pirkete på det som står, men vi hjelpes ad. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2025 kl. 11:30 (CET)

Jepp, ikke noe hokus-pokus. GA er ikke fullstendig uttømmende artikler, men det viktigste om tema bør være med og godt verifisert/verifiserbart. Så egentlig bare to enkle sjekkpunkt når du ser over en artikkel:

• mangler kildebelegg (der slikt trengs)?
• stusser du over noe? noe vesentlig som mangler?

Det siste punktet er ikke noen eksakt vitenskap, men med litt erfaring går det fint. Feks for biografier er det relativt rett frem hva som er hovedpunkter: Fødsel (og død), fødested/opphavsland, bakgrunn (utdanning, gjerne familiebakgrunn), virke/karriere/utmerkelser/meritter (som vedkommende er kjent for, det som gir relevans, fordel om mesteparten av karrieren/virket er omtalt i det minste summarisk). Hilsen Erik d.y. 22. nov. 2025 kl. 13:18 (CET)

Akkuret nå er det 16 nominerte, mange er "mine". Ikke nøl med å nominere "dine"! Det er mye gull og sølv rundt omkring på WP som kan pusses litt og fortjener å løftes frem i lyset! Hilsen Erik d.y. 29. nov. 2025 kl. 10:24 (CET)

Apropos dataspill Trygve, her er en nominasjon: Diskusjon:Half-Life. Znuddel (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 21:24 (CET)

Jeg så det, kjempebra! Trygve Nodeland (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 21:27 (CET)

Original forskning?

Det er opprettet kategorier som «Navn typisk for millenniumsgenerasjonen i Norge», men det ser ikke ut til å finnes eksterne kilder som definerer navn som «typiske» for generasjoner. SSB viser popularitetskurver for enkeltnavn, men grupperer ikke navn etter generasjon. Inndelingen bygger derfor på egen kobling av data og kan ligge nær original forskning. Bør kategoriene omformuleres, omnavngis eller fjernes? Znuddel (diskusjon) 23. nov. 2025 kl. 10:27 (CET)

Godt observert @Znuddel. Jeg synes dette er tvilsomt, ikke fordi det nødvendigvis er direkte feil men: begrepet "typisk for..." bør belegges med gode kilder og hver artikkel i kategorien bør ha kildebelegg for at artikkelen hører til i kategorien. Feks Eivind og Agnieszka. Tror denne kategorien bør parkeres inntil videre. Hilsen Erik d.y. 23. nov. 2025 kl. 12:34 (CET)

Jeg mener det ikke er så aktuelt med så vage kategorier. Heller ingen enn denne, mener jeg. Både typisk og generasjoner er for vagt avgrensa – spesielt fordi generasjoner ofte er avhengige av land og uformaliteter. Det sagt, så liker jeg egentlig kategorienes formål om å kategorisere navn etter tidsepoke. Jeg har ikke sett hva andre språkprosjekter har gjort.

En mulighet er å heller omformulere til noe à la «Vanlige navn i Norge i 2010-åra», med tydelig merknad om at kategorien dekker navn av en viss popularitet (toppliste- og kildeavhengig, ikke antall, slik at det er lett å ha konsekvente beslutninger på tvers av landebefolkninger) og gjelder navn gitt ved fødsel/fødselsregistrering. EdoAug (diskusjon) 23. nov. 2025 kl. 12:34 (CET)

Enig. Begreper som generasjon Z og milleniumsgenerasjonen er vage og omdiskuterte. Bedre med konkrete årstall, om vi overhode skal ha slike kategorier. Hilsen Erik d.y. 23. nov. 2025 kl. 12:39 (CET)

Er ikke disse benevnelsene sprunget ut av amerikansk sosiologi? Det hersker forøvrig uenighet om hvor disse grensene går. Jeg har opp gjennom årene hørt forskjellige tall for når x slutter. Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2025 kl. 13:01 (CET)

Den har en grei kategoribeskrivelse. Navn gitt til minst 0,2 % av nyfødte i minst ett av årene er med i kategorien. Og det finnes kilder for dette. Jeg har ikke sjekket disse, men det har helt sikkert bidragsyteren som har lagt dem inn. Kronny (diskusjon) 30. nov. 2025 kl. 23:18 (CET)

Jeg ser at flere kategorier ligger der. Hva er problemet?

1. Statistikken er trolig ikke feil (SSB har kontroll, altså ikke OR), men kriteriet for "typisk" er tilfeldig (0,2 %) og fremgår bare av kategorisiden.
2. Det er ingen spesiell begrunnelse for å lage navnestatistikk etter disse generasjonsmerkelappene, det blir altså en type OR per syntese. Hvorfor er det grunn til å hevde at navnepreferanser er knyttet til disse generasjonsmerkelappene?
3. Generasjonsmerkelappene er et påfunn og uten skarpe grenser. Statistikken forutsetter skarpe grenser.

Kombinasjonen av disse tingene gjør at kategoriene bør slettes. Kanskje å gjøre om til 10-år, men det er jo også en slags tilfeldig grense. Dersom vi har en kilde som sier at Robert er "typisk for gen X" så kunne vi laget en slike kategori, og vi bør ha kilder som poengterer slikt for hvert navn - det er ikke tilstrekkelig å si at "0,3 % av babyboomerne heter Roger ergo..... Jeg kommer til å slettenominere en av disse kategoriene snart. Hilsen Erik d.y. 29. nov. 2025 kl. 22:05 (CET)

Noen kilder er det jo på dette, om jeg ikke husker feil kårer SSB hvert år de mest populære navn for gutter og jenter. Det finnes også litteratur om navn og deres popularitet i enkelte tidsperioder. Krg (diskusjon) 30. nov. 2025 kl. 23:10 (CET)

Ja de forskjellige delene har kilder, men sammenstillingen har preg av OR, såkalt OR per syntese ved at man kommer frem til noe nytt som ikke fremgår av kildene. Dessuten: Kategorien sier at navnet er "typisk" for en periode, dette er basert på en cut-off på 0,2 % som er relativt tilfeldig valgt. Dessuten, 2: At navnet bæres av 0,2 % av fødte i perioden utelukker ikke at navnet er enda vanligere i andre perioder, det betyr isåfall ganske enkelt at navnet er vanlig, ikke at det kjennetegner en generasjon. Hilsen Erik d.y. 30. nov. 2025 kl. 23:45 (CET)

De er ofte kategorisert i flere kategorier. Pinger @Mollerup:. Kronny (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 00:00 (CET)

Det er ikke uvanlig at navn er populære i flere tiår!

Jeg lurer, om det ikke nødvendigvis er aktuelt med tiårsseparerte kategorier som foreslått tidligere, kan det kanskje være innhold som er passende i en stor listeartikkel med referanser (Typ Fornavn i Norge)? Da er det kanskje litt lettere å bygge på og bruke som en slags mal til andre staters populære navn. EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 00:52 (CET)

Jeg er enig i at begrepet «typisk» i tittelen på kategoriene kan minne om original forskning. Det var basert på hvilken/hvilke generasjoner som hadde popularitetstopper. Så helt ok for min del å døpe om kategoriene til for eksempel «Vanlige navn i generasjon X i Norge». Grensen 0,2 % tilsvarer omtrent det 100. vanligste navnet i norsk navnestatistikk for et gitt år. Siden SSB har sluttet å oppgi mer enn topp 10, og heller bruker andel, så bør vi for norske navn bruke prosent. Mollerup (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 09:03 (CET)

Ja "vanlige" er bedre enn "typisk". Men fortsatt problem at generasjon X, Z, Y etc ikke er godt nok definert som grunnlag for statistikk. Og selv om det er en grei definisjon er det ikke opplagt at valg av fornavn til barna henger sammen med gen Z, X, etc. Hilsen Erik d.y. 1. des. 2025 kl. 17:01 (CET)

Bedre med listeartikkel, gjerne ulike lister etter år eller tiår. Hilsen Erik d.y. 1. des. 2025 kl. 17:02 (CET)

Tenker du ulike lister inni én artikkel, eller individuelle for hvert år? Jeg tenkte det kunne være nyttig å ha én artikkel for «Fornavn i Landenavn», som inkluderer noe informasjon i et innledende avsnitt eller første overskrift om fornavnsnormer i det geografiske området, henvisning til navnelov, og nedenfor, flere avsnitt med individuelle, tydelig begrensede lister separert etter år/tiår/hvaenn, slik at alle de lignende listene for det geografiske området finnes på samme sted. Eller hadde du noe annet i tankene? EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 18:48 (CET)

Brukbar navnestatistikk antar jeg finnes per land, Norge (SSB) er som alltid gode på statistikk. En liste med populære navn hvert år blir antakelig overkill, så jeg var for kjapp med den. SSB har en tabell med 10 mest populære navn hvert år fra 1880, ser ikke noe poeng å gjenta den i sin helhet. Nå ble jeg egentlig usikker på hva som er best. Kanskje samlet/oppsummert for hvert 10-år (sum 1990-1999 etc), eller "nedslag" hvert 10. år (som vil gi omtrent samme resultat, med Anna, Marie, etc for jentenavn). Hilsen Erik d.y. 2. des. 2025 kl. 17:51 (CET)

Jeg tror 10 år er litt kort. De fleste navn har sykluser som varer minst 20 år. Hvis man lager lister for hvert 10. år vil de se ganske like ut. Uansett så synes jeg diskusjonen har sporet nokså langt fra opprinnelsen som gjaldt om det er original forskning eller ei. Mollerup (diskusjon) 2. des. 2025 kl. 18:14 (CET)

Verkshøyde på logo?

En logo jeg merket som copyvio av «Non-free logo» har blitt endret fra hurtigslett til alminnelig slettediskusjon, med begrunnelsen at logoen er under verkshøyde. Forslagsstilleren er usikker på omfanget av Threshold of originality i dette tilfellet, mulig fordi Commons ikke har mange eksempler for Norge. c:Commons:Threshold of originality#Norway

Dersom noen med kunnskap om «ikke-frie logoer» og verkshøyde her til lands har lyst til å oppklare, eller har synspunkter, slettediskusjonen er her: c:Commons:Deletion requests/File:Primetime.jpg. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. nov. 2025 kl. 20:57 (CET)

Haha, ja, har stussa litt på at det eneste norske eksempelet er Jul i Blåfjell-logoen, men jeg er ikke helt sikker på hvor jeg ser etter andre eksempler. Slenger det på overvåkningslista, siden jeg er nysgjerrig på konklusjonen. Kan nok ikke bidra til den særlig selv.

Vedkommende ville nok bare være sikker på at sletting var nødvendig i andres syn – det er en relativt enkel logo bestående av enkel tekst og en ikke særlig unik, enkel form. En lignende logo (som kanskje fungerte som inspirasjon?) er eldre YouTube-logoer, men den er selvfølgelig ikke norsk. EdoAug (diskusjon) 29. nov. 2025 kl. 21:05 (CET)

Er nok ikke umulig at eldre YouTube-logo har tjent som inspirasjon her, sammen med blåfargen til Amazon Prime / Prime Video, dette er linjeforeningen for medievitenskap og medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. :-)

Enig i at det er litt tynt med bare én logo, som helt åpenbart er beskyttet, som eksempel. Det hjelper liksom ikke på at referansene ikke fungerer lenger, heller. Selv er jeg «livredd» for å benytte noe jeg ikke er helt sikker på at er til fri bruk, dels fordi jeg ikke kjenner irrgangene godt nok, så det er best å holde seg godt inne på trygg grunn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. nov. 2025 kl. 21:19 (CET)

Jeg er ganske sikker på at denne logoen er godt under verkshøyden i Norge. Har svart i saken og lagt inn PD-textlogo på den. Tholme (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 12:37 (CET)

Infoboks bygning

For Vindlausloftet la jeg inn Vest-Telemark museum i WD i plassering (P276). Men kommer ikke frem i infoboksen. Eller skulle jeg ha brukte enn annen P-verdi?? Hilsen Erik d.y. 30. nov. 2025 kl. 23:17 (CET)

Infoboksen henter heller ikke inn kilde for årstall. Hilsen Erik d.y. 30. nov. 2025 kl. 23:22 (CET)

Infoboks kirke har felt for teknikk, det burde vel denne ha også? Hilsen Erik d.y. 30. nov. 2025 kl. 23:31 (CET)

plassering (P276) bør komme med, det samme med ligger på/i geografisk enhet (P706), ligger i verneområde (P3018) og kanskje flere. Men dette er et museumsbygg, så det burde kanskje være del av (P361) i tillegg, og da også lenket fra museet som har bestanddel (P527). Hvis den siste brukes vil det komme en markør i kartet over Vest-Telemark museum ettersom infoboksen der har vis egenskap=P527 som argument i infoboksen. Haros (diskusjon) 30. nov. 2025 kl. 23:57 (CET)

Takk. Oppdaterte WD, men vises ikke i infoboksen..... Hilsen Erik d.y. 1. des. 2025 kl. 18:20 (CET)

Våpenkategorier

Hei hei! Jeg sysla kort med artikkelen «Kubotan» og tenkte det hadde vært nyttig å kategorisere det som et «Japansk våpen». Jeg innså kort tid etterpå at denne (og kategorier med lignende navn) ikke omhandla våpen som redskaper (f.eks. dolker og pistoler), men heller statlige forsvarsdeler (f.eks. militære fly, stridsvogner). Jeg tror det hadde vært bra om det ble et tydeligere skille mellom disse i kategoritreet (se Kategori:Våpen).

Jeg foreslår at disse flyttes over til andre navn for å åpne opp navnet for kategorier om våpen framfor våpengrener(?). Jeg er ikke helt kjent med militære begreper, så jeg lister opp noen navneforslag jeg fant:

• «Kategori:Japanske våpengrener». (Jeg er ikke helt sikker på om dette overlapper. Korriger meg gjerne.)
• «Kategori:Japanske forsvarsgrener». (Les parentesen over.)
• typ «Kategori:Militær utrustning i Japan», «Kategori:Japansk militær utrustning» eller «Kategori:Japans militære utrustning». (Dette gjør for øvrig målet litt bredere, men gjør det lettere å koble til andre språkversjoner gjennom Wikidata. Ikke at det nødvendigvis påvirker oss eller leserne særlig.)

Er det noen militærkyndige som kan oppklare dette? Uttrykk gjerne også om flyttingene er unødvendige. EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 04:25 (CET)

Ikke direkte et svar på spørsmålet ditt, for her må nok flere hoder slå seg sammen. Pinger @Znuddel, i første omgang. Jeg er ikke helt sikker på om «Japanske våpen» skal brukes til det du tenker, merk at du ikke kan navigere deg oppover kategorisystemet og ende opp i Kategori:Våpen.

Av de tre kulepunktene dine så er ikke våpengrener eller forsvarsgrener en del av Kategori:Japanske våpen. Japan er et dårlig utgangspunkt for å forstå disse kategoriene, siden vi har få artikler og underkategorier. En blir ikke veldig mye klokere av å gå ett nivå opp til Kategori:Japans forsvar. Se heller på Kategori:Britiske våpen, så ligger den under Kategori:Storbritannias forsvar, og der ligger også Kategori:Britiske militære avdelinger og forband, altså våpengrener og forsvarsgrener. Det samme ser du i Kategori:USAs forsvar.

Når det gjelder dolker og pistoler, så har vi hhv. Kategori:Blankvåpen og Kategori:Skytevåpen, hvor sistnevnte har underkategorier «Skytevåpen etter land» osv.

For Kubotan sin del har vi Kategori:Slagvåpen (hvor den allerede ligger), den har så få artikler at videre oppdeling per nå er meningsløst.

Ikke noe direkte svar på spørsmålet ditt, som sagt, men kanskje du ble litt klokere på våpen-kategoriene? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 03:27 (CET)

Nei, altså, jeg skjønner fordelinga nå, men jeg mener det hadde vært verdi i å heller bruke disse kategoriene for individuelle voldsredskaper fra områder og finne et nytt navn for militære våpen etter område. Andre ting som hadde blitt kategorisert som japanske våpen er f.eks. nunchaku og katanaer. (Førstnevnte også kanskje kinesiske våpen? Jf. info i artikkelen.) EdoAug (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 12:44 (CET)

Men bomber og stridsvogner er jo også våpen, og et sverd eller en muskett, ja selv en morgenstjerne har militær opprinnelse. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 13:16 (CET)

Ja, men våpen har forskjellige definisjoner. Jeg mener disse bør separeres, og at gjeldende form og bruk av disse kategoriene ikke åpner opp for ikke-militære eller «enkle» våpen. Jf. kategorienes kategorier, bl.a. EdoAug (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 13:25 (CET)

Underkategoriene til Kategori:Skytevåpen etter land inneholder både militært og ikke-militært. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 16:42 (CET)

Anbefaler å se kategoriseringen av underkategoriene. (Den britiske, f.eks. er ikke kategorisert sammen med resten av Storbritannia, kun skytevåpen.) EdoAug (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 18:33 (CET)

Det gjelder alle «Skytevåpen fra». At «……ske våpen» er under-underkategorier for land er jo fordi dette handler om militære våpen og ligger under «……s forsvar».

Det er jo ingenting i veien for å lage en «Våpen fra Japan», som omhandler alle former for ikke-militære våpen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 18:46 (CET)

Jeg tror det er vanligere å forvente at våpen generelt ligger under de eksisterende kategoriene, og at de nåværende flyttes til andre, mindre tvetydige kategorier (mulig med et bittelitt større omfang for å være lettere sammenkoblbare med andre prosjekter). Våpen i militær forstand er kanskje bedre å ha under «Storbritannias våpen», da det spesifiserer jurisdiksjon enda tydeligere? EdoAug (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 19:39 (CET)

«Storbritannias våpen» er ikke det samme som hverken «Britiske våpen» eller «Våpen fra Storbritannia». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 20:16 (CET)

Ok, da bør de militære våpnene heller stå under sistnevnte, da. EdoAug (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 20:25 (CET)

Når utgangspunktet er tradisjonellle våpen, tror jeg du gjør lurt i holde det unna kategoritreene knytta til moderne militære våpensystemer brukt av de enkelte lands forsvar. Jeg ville oppretta kategori:Våpen etter område under kategori:Våpen, og under den kategori:Våpen fra Japan. De mange Kategori:NNs våpen under hvert enkelt lands kategori:NNs forsvar bør omdøpes til Kategori:NNs våpensystemer. Kategori:Primitive våpen fungerer ikke, og bør omdøpes til tradisjonelle våpen, og de fleste underkategoriene trekkes ut og opp. Havre2020 (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 13:16 (CET)

Personvernstridig?

En bildefil av Dag Spantell: Dag Spantell (11097026876).jpg. Den parentesen ser virkelig ut som et fødselsnummer. Om noen har dette fødselsnummeret vet jeg ikke. ~2025-37651-71 (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 15:03 (CET)

Hei, dette bildet kommer fra flickr her, på Wikimedia står det "This image was originally posted to Flickr by Riksarkivet (National Archives of Norway) at https://www.flickr.com/photos/59811348@N05/11097026876." NexoraLux (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 15:10 (CET)

Som NexoraLux lenker til, er dette en fil opprinnelig fra flickr med passende lisens, og for å besvare bekymringen litt tydeligere, så kan flickrs id-format ligne på det nåværende formatet for personnummer i Norge.

Det er vanlig å inkludere id-ene til disse på det flerspråklige Commons for å gjøre det lettere å skille mellom filer med ellers samme navn.

Det er nok trygt å anta at det er innafor, ettersom det hadde vært rent tilfeldig om noen skulle hatt det fødselsnummeret, ettersom det i alle fall ikke har tilknytning til Spantell, utifra de seks første sifrene. 😅 Jeg har for øvrig ikke sjekka om kontrollsifrene er gyldige, men tror ikke det veier tungt iht. dette om de er det. EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 15:26 (CET)

Det midterste av de fem siste er et partall, dvs. at om det var et gyldig personnummer og de seks første hadde stemt med Dag Spantells fødsesldato, så hadde det garantert ikke vært hans uansett. Menn har oddetall på den plasseringen, kvinner partall. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 03:29 (CET)

Det er ikke et gyldig fødselsnummer, da kontrollsifferne ikke stemmer. Lars Åge (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 16:29 (CET)

Norsk-britisk, norskbritisk og britisknorsk? Ønsker innspill til mulige stilmanualspunkter om statlig og kulturell tilhørighet.

Jeg har observert forskjellige måter å framstille at et individ eller annet konsept tilhører flere stater eller lignende. Det vanligste jeg har sett er av typen norsk-britisk. Observer bindestreken. Jeg har også sett andre former, inkludert norsk/britisk, norsk britisk og norskbritisk, så jeg prøvde å undersøke om det var en slags standard for å konsekventgjøre akkurat denne biten med informasjon.

Etter en kort e-posthenvendelse til Språkrådet, ble jeg henvist til språkspørsmålet «Norskpakistaner eller pakistansknordmann?». Tyder jeg den riktig, er det vanlig å (gjeldende nordmenn) å skrive i formatet norskbritisk (adj.) eller norskbrite (subst. om personer?), uansett om vedkommende «logisk» bør omtales som britisknorsk (eventuelt britisknordmann i substantivsform for personer), til dels basert på det etablerte begrepet norskamerikaner, som ifølge både NAOB og Bokmålsordboka refererer til en (etterkommer av) nordmann som emigrerte til Nord-Amerika.

Jeg har ikke sett lignende utsagn fra Riksmålsforbundet, men si gjerne ifra om de har uttrykt seg om det iht. språkformsnormene våre.

Kan det være verdt å innføre noe lignende til ett eller flere av disse punktene inn en plass i stilmanualen? Ikke nødvendigvis et formelt forslag, men mer til vurdering.

• Artikler der det beskrives individer som har tilknytning til flere land, kulturer eller stater, følger som regel denne normen, med unntak:
  • Om et individ opprinnelig «tilhørte» for eksempel Finland, men senere i tillegg fikk en solid tilkytning til Storbritannia, anbefales det at dette formidles som finskbritisk (adjektiv) eller, for individer, finskbrite (substantiv). Jamfør norskamerikanere.
• Følgende unntak observeres – ved andre unntak eller unntak fra disse, følges konsensus i individuelle saker:
  • For norske forhold er det ikke uvanlig å stride imot denne anbefalingen, og heller konsekvent ha norsk- først. Dette kan med forbehold brukes valgfritt i henhold til WP:Språkform. Jamfør norskpakistanere og norskvietnamesere.
  • For samiske forhold forventes samisk, eventuelt typ nordsamisk eller enaresamisk, eller eksempelvis norsksamisk eller finsksamisk. Det legges vekt på hvordan medier og subjektet selv omtaler subjektet.
  • Spesielle scenarier som finlandssvensker forventes å skrives med landets navn som prefiks, men kun amerikaner benyttes for USA-amerikanere.
  • For individer med tre eller flere tilhørigheter, bør skjønn benyttes, men det begrenses ofte til kun to ledd.
  • Omtale i medier eller eget identitetsbilde kan også være grunnlag til avvik fra disse normene, inkludert rekkefølge eller formidling av individuelle forhold.
• Skilletegn skal som regel ikke brukes for å skille ordene, til dømes er følgende stavelser i strid mot disse anbefalingene: norsk-britisk og finsk/svensk.

Noen tanker? Om vi kommer til en enighet om dette her, kommer jeg til å formidle og oppfordre dette til bidragsyterne til norske elementer på Wikidata, slik at det blir konsekvent på tvers av bokmålsformidlinga (ettersom etikettene og beskrivelsene på Wikidata spesifikt benytter bokmål), i alle fall, ettersom de også vises i søkeresultater her. Jeg har ikke sjekka om nnwiki har normer for dette. EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 17:52 (CET)

Jeg skriver det slik jeg selv ønsker. Vi liker ikke at andre dikterer hvordan vi i detalj formulerer oss. Ezzex (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 18:12 (CET)

Tja, det er jo forventa at en følger bokmål som normert av Språkrådet og riksmål som normert av Det Norske Akademi (selv om det kanskje bør stå Riksmålsforbundet), og når det er uttrykt en grammatisk anbefaling fra en av disse, har det muligens ikke så mye å si hva en individuell bidragsytere «ønsker». Hvem er «vi» og «oss» i denne forstanden, forresten? EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 18:27 (CET)

Fra mitt perspektiv er hovedproblemet først og fremst at dette er tvetydige betegnelser som bør unngås i et leksikon som tilstreber klarhet. Norskamerikanere er USA-enere med norsk opphav, mens norskpakistenere er nordmenn med pakistansk opphav, man kan ikke avlede av selve ordet hva det konkret dreier seg om. Finlandssvensker er ikke svensker, men finner som snakker svensk. Det beste er ikke å bruke disse surrete betegnelsene. Hadia Tajik er ikke norskpakistaner, hun er norsk med foreldre som innvandret fra Pakistan. Barack Obama er ikke kenyanskamerikansk, han er amerikaner med far fra Kenya. Hilsen Erik d.y. 1. des. 2025 kl. 18:50 (CET)

Jeg hadde egentlig mest individer med flere statsborgerskap i tankene, somtilsynelatende Marie Curie og Melania Trump. Hadde det kanskje vært bedre å si typ «polsk og fransk»? EdoAug (diskusjon) 1. des. 2025 kl. 18:59 (CET)

Jeg oppfatter at Ezzex ikke taler om skrivefeil eller andre brudd med språkrådets anbefalinger, men om valg innenfor det tillatte. De som bidrar på Wikipedia ved å skrive artikler, liker å uttrykke seg skriftlig, og ved å skrive viser de noe av seg selv. Det bør vi tenke på når vi retter uttrykksmåter som ikke er rene skrivefeil. Så hender det at hensynet til helheten krever retting, og anbefalingen Wikipedia:Språkform kan løse noe av dette. Jeg mener at vi ikke bør foreta rettinger med mindre vi er nokså sikre på at vi bidrar til forbedring, ikke bare fordi vi ønsker å gjennomføre vår egen smak.

Men dersom du blir rettet på, ikke skyt fra hoften! Ta det opp på diskusjonssiden, eller på brukersiden til den med rødblyanten. La deretter gjerne den nye formen bli stående. Tro meg, neste gang vil du bli spurt før du blir rettet på!

I sak er jeg enig med Erik den yngre. Vi bør unngå telegramstilen når den kan skape uklarhet, og det kan den ofte. Dersom det er meningen å beskrive en persons statsborgerskap blir det kanskje heller ikke klarere å skrive «polsk og fransk» enn «polsk-fransk». Jeg vil anbefale at vi da med ord forklarer hva vi snakker om, i dette tilfellet polsk og fransk statsborgerskap. Når det gjelder historiske personer er det ikke sikkert at vi faktisk kjenner det formelle statsborgerskapet. Kanskje vet vi bare om hvor hun ble født og hvor hun døde. SNL hopper over gjerdet der det er lavest, og skriver at Curie var «polskfødt».

Betydningen av en kortform kan selvsagt være innlysende sett i sammenheng. Finlandssvensker er vel et slikt eksempel. Men jeg tror det er lite å hente på å innføre regler for hvilke kortformer vi skal bruke, i tillegg til Språkrådets anbefalinger. Bruk flere ord, og diskuter vennlig med hverandre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. des. 2025 kl. 10:01 (CET)

Disse forklaringene som «Vi liker ikke at andre dikterer hvordan vi i detalj formulerer oss.» (sit. Ezzex) og «De som bidrar på Wikipedia ved å skrive artikler, liker å uttrykke seg skriftlig, og ved å skrive viser de noe av seg selv.» (sit. Nodeland), blant andre ting, får meg til å føle som om jeg og mine uttrykk avvises til utsiden av drøfting og fellesskapet. Det blir kanskje et litt ekstremt eksempel, men det forventes ikke at enkeltbrukere skal bestemme helt selv hvor punktumer og øvrige tegnsettinger skal stå – heller ikke valg om hvordan bindestreker eller tankestreker skal benyttes. Hvis det er noen punkter i stilmanualen ellers som har forårsaka disse reaksjonene (spesielt slik som førstnevnte sitat, som jeg oppfatta som bittelitt spydig), mener jeg det bør diskuteres om det er hensiktsmessig at det inkluderes i den.

Jeg mener at framstilling av nasjonal og kulturell tilhørighet er noe som bør vises på en konsekvent måte. Ved mitt syn, når det er uttrykt en anbefaling fra normene vi tilsynelatende skal følge, så er det verdi i å formidle dette med omhu i våre anbefalinger. Da er det også verdi i å formidle etablerte unntak og spesialtilfeller. Enig i at «polsk og fransk» ikke er en god løsning, men det var kanskje mer et forsøk på å eventuelt komme fram til et slags konsensus. Usikker på hvorvidt jeg liker SNLs løsning.

(I henhold til direkte endring av språkform noen har valgt, så bør r vel teknisk sett retningslinja WP:Tidligere avgjørelser støtte den delen av anbefalinga WP:Språkform, som burde ha vært en retningslinje selv, men deler av førstnevte følges vel bevisst ikke (herre- og damesport), så det er behov for oppdatering av den.) EdoAug (diskusjon) 2. des. 2025 kl. 12:05 (CET)

Problemet er at det ikke er konsekvent, entydig eller presist. "Polsk-fransk" kan forstås på mange forskjellige måter:

1. Person født i Polen og utvandret til Frankrike
2. Person født i Frankrike og utvandret til Polen
3. Franskmann med foreldre født i Polen
4. Person med en av foreldrene fra Polen og en fra Frankrike

Hva betyr det at Marie Curie var polsk-fransk? Jeg vet ikke! Slike uklarheter er unødvendig.

"Kulturell" tilhørighet er noe vi generelt ikke oppgir så sant dette ikke fremgår tydelig fra kildene feks noe personen har tydelig kjennegitt dette selv (og er relevant). Det er opplagt relevant at Raphael Lemkin var av jødisk opphav. Vi oppgir heller ikke rase som en definerende egenskap ved person, men nevner det gjerne når kildene fremhever dette som viktig aspekt ved personens virke: Det er opplagt et viktig poeng at Obama var den første fargede (delvis afrikansk opphav) presidenten i USA.

Tilhørighet til land/stat er ikke det samme som kulturell/etnisk identitet, forveksling av disse tingene er katastrofalt (nettopp Lemkin hadde et avansert drøfting av disse tingene).

Mitt råd: Vær konkret og presis, gjør det klart enkelt. Skriv feks "født og oppvokst i Polen og utvandret til Frankrike". Hilsen Erik d.y. 2. des. 2025 kl. 19:34 (CET)

Jeg er enig i at det er noe utydelig – som det også er ved gjeldende standarder (egenrådige bestemmelser). Det kan kanskje oppfordres til «Ved introduksjon av personer med flerstatlig bakgrunn, bør dette framstilles konkret og presist.»? Hvis du fulgte din mening, hvordan hadde du valgt å presentere Curie eller en annen flerstatlig person i artikkelens første setning? (Med antagelse om at standard er «Fullt Navn (fødselsår) er en landstilknytning bekjeftigelse.», og at informasjonen i innledende avsnitt skal gi et raskt og noe overfladisk blikk inn i emnet.) EdoAug (diskusjon) 2. des. 2025 kl. 20:22 (CET)

Det gjelder ikke bare innledning, men også i listeartikler som Fødsler i ÅÅÅÅ, Dødsfall i ÅÅÅÅ, datoartikler o.l. er det et ekstra poeng å være kortfattet, for her bør ikke teksten brytes over flere linjer. Det vil selvsagt være noe avhengig av enheten man benytter til å lese også, på mobiler hvor folk flest holder den i «portrett»-retning skal det noe til å klare å få alt på én linje.

Selv har jeg benyttet dette relativt nylig ved et par oppføringer i Dødsfall i 2025, bl.a. om idrettsutøvere som konkurrerte for Sovjetunionen, men var russere når de døde, og benvnt de i kulepunktlista som «sovjetrussisk». For Jenő Hámori skrev jeg «ungarsk» i lista, og «ungarsk-amerikansk» i artikkelen. Han hoppet av fra bak jernteppet rett etter OL 1956 (hvor han representerte fødelandet) ifm. oppstanden den høsten. Åtte år senere representerte han USA.

Jeg har også skrevet «indobritisk» om en person, og jeg ser «kinesisk-amerikansk» er brukt om nobelprisvinneren Yang. Sistnevnte var det ikke jeg som la inn.

Etter min logikk skriver man som hovedregel opprinnelseslandet først, og landet man bytter til sist. Som trådstart sier gjør man et unntak når «norsk» er det ene leddet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 03:56 (CET)

Nominere vs foreslå (sletting)

Diskusjon pågår her: Wikipedia-diskusjon:Sletting#«Nominering»_er_kanskje_feil Hilsen Erik d.y. 1. des. 2025 kl. 18:30 (CET)

Tidligere tettsteder

Ser nå at Geiranger og mange andre steder er kategorisert som "tidligere tettsteder". Jeg er klar over at dette relaterer seg til SSBs definisjon av tettsted, men for den jevne leser kan dette være forvirrende: Hva innebærer dette "tidligere"? Er Geiranger nedlagt eller slått sammen med nabobygda? Kanskje ikke en stor sak, men jeg nevner det likevel! Hilsen Erik d.y. 2. des. 2025 kl. 18:23 (CET)

Utgått eller ugyldig tettstedsnummer

Det siste døgnet har det kommet mange artikler i kategorien «Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer». 12u (diskusjon) 2. des. 2025 kl. 22:08 (CET)

Slettede underprosjekter

Hei hei! Det er tidligere blitt sletta noen underprosjekter i henhold til slettediskusjoner og -handlinger rundt portaler. Disse underprosjektene er teknisk sett separate fra portalene som ble diskutert, men hadde ofte delvis formål å opprettholde dem.

Jeg tyder på at ingen formelle regler er brutt, men ønsker å utlyse dette til brukerne som bidro til disse prosjektene, i tilfelle det ønskes at individuelle underprosjekter gjenopprettes. Det er sporadisk med aktivitet på underprosjektene, og flere av disse bidragsyterne er inaktive på nowiki, men spør for sikkerhets skyld. Pingede brukere er basert på medlemslistene til underprosjektene.

De relevante underprosjektene er ...

• ... om norsk rock og tilhørende slettede undersider
• ... om heavy metal og tilhørende slettede undersider

Bidragsytere som stod på bidragsyterlistene til ett eller begge de nevnte prosjektene er som følger: Essi111, Geanixx, Haklam1, Headsgreat, KEN, Kindrob, Kissmad, KristofferAG, Mysteriumen, TrashWolf, Theolks, Torbjosa, Desoda, Tonyab og Eselmel.

Uttrykk gjerne om du ønsker at underprosjektet du deltok på gjenopprettes. (Eventuelt si ifra om det er et annet underprosjekt jeg har oversett.) EdoAug (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 16:20 (CET)

Har ikke noe spesielt imot slettingen. Men jeg kan ikke si jeg har vært aktiv på de prosjektene, bortsett fra å signe opp, så jeg snakker overhodet ikke på vegne for de faktiske bidragsyterne. Det er litt synd at prosjektene er forlatt. Men om noen skulle føle seg inspirert til å plukke opp igjen tråden, er det jo enkelt å hente sidene tilbake.   🗨 desoda (Diskusjon | Bidrag | Epost) 4. des. 2025 kl. 20:27 (CET)

Wikipediavalsen

I dagens sending av Landsmøte tok de for seg "spillet" Wikipediavalsen. Det er rett og slett bare at de tar for seg en tilfeldig side på Wikipeida. Bra at Norges største radiokanal reklamerer for Wikipedia. Dagens 5 utvalgte sider ble Asiamesterskapet i håndball for kvinner 2000, Lielupe, General Santos internasjonale lufthavn, Vinden stiger og Bjørn Jensen. Mvh. Bksm (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 17:09 (CET)

Det er interessant! Jeg tyr noen ganger til tilfeldige artikler for å finne småting jeg kan sysle med, som ikke er særlig krevende. Skal lytte senere. EdoAug (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 17:16 (CET)

@Bksm: Er det et fast segment de har i radioprogrammet? Mvh. 90sveped (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 21:03 (CET)

Nei dette var første gang de gjorde det, men kan se ut som om det kan bli et fast innslag fremover. Nå skal det jo sies at Sven Bisgaard Sundet tidligere pleide før å starte hver episode av Heia Fotball med å nevne hvor mange språk gjesten hadde wikipediaside på. Han har vel tatt med Wikipedia entusiasmen videre til Landsmøte. Mvh Bksm (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 17:48 (CET)

Artig. Ezzex (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 21:30 (CET)

Dette så jeg en variant av på SoMe i går, faktisk - i alle fall på en måte: det var en skriveøvelse, eller familiesyssel, selskapslek --- noe sånt, som gikk ut på at en gruppe skulle skrive en historie sammen, og så brukte de tilfeldig side-funksjonen for å finne et nøkkelord/nøkkelbegrep som måtte brukes i historien. (Morsomt nok har jeg selv trodd meg å ha "funnet opp" samme teknikk som oppvarmingsøvelse i felles skriveprosjekter - bare uten å bruke Wikipedia, jeg har brukt en avis eller en bok, og fått skrivepartner til å lukke-øynene-og-plassere-pekefingeren-et-tilfeldig-sted. Å bruke Wikipedia falt meg ikke inn en gang ... :D ! ) Spør meg ikke hvor jeg snublet over det der i går, for dét husker jeg ikke et helt døgn senere! Annelingua (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 16:45 (CET)

Kandidatartikkel: Klimaendring

Artikkelen Klimaendring er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Klimaendring. Mvh. Frankemann (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 22:08 (CET)

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Frankemann (diskusjon) 3. des. 2025 kl. 22:08 (CET)

Ønsker flere valg i Søk

Jeg legger merke til at man har følgende 3 valg for sorteringsrekkefølge når man skal lete opp artikler i Søk: Relevans, redigeringsdato (nyeste først) og opprettelsesdato (nyeste først). Det jeg savner er eldste først (for både redigeringsdato og opprettelsesdato). Er det mulig å ordne ? Ezzex (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 12:11 (CET)

Man kan legge til følgende på slutten av søke-URL-en: &sort=last_edit_asc eller &sort=create_timestamp_asc. Se mw:Help:CirrusSearch#Explicit sort orders. Dugnad 4. des. 2025 kl. 13:15 (CET)

Ok. Men litt tungvindt. Ezzex (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 14:14 (CET)

Det kan være mulig å se på dette, eventuelt sende det inn som forslagsønske. Jeg kan gjøre det for deg, om du ønsker.

Er det noe tiltenkt formål du har til disse sorteringsvalga? Det er nok nyttig uansett, men det kan hjelpe forslaget om du har konkrete bruksområder i tankene. EdoAug (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 14:49 (CET)

Jeg bruker disse søkefunksjonene en del når jeg driver å rydder i artikler etter kategori (det kan ofte være snakk om svært mange artikler på en kategori). Jeg har f.eks. holdt på i nesten 1 år med å rydde i filmkategorier og har i den forbindelse brukt de fleste av søkemotorens funksjoner. Når man bruker dette verktøyet i et mylder av artikler så er det viktig å kunne søke, utelukke og har rekkefølger av forskjellig art. Jeg har nyttiggjort meg av sorteringsfunksjonen nyeste først, men har savnet en eldste først. Ezzex (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 15:24 (CET)

Noteres! Skal formidle det videre til de som driver med det om litt. Det kan være verdi i å sette seg inn i brukerskapte verktøy. Et som kan bidra med søkefunksjoner er et som kalles PetScan (engelsk). Jeg bruker det veldig ofte med forskjellige parametere. Uten å måtte legge noe inn annet enn prosjektkode (no) og kategorinavn, sorterer det automatisk økende etter side-ID (opprettelsesrekkefølge). Det kan også sorteres etter siste bidrag, økende (output-fanen). EdoAug (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 15:51 (CET)

ok, skal se litt på det. Ezzex (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 16:20 (CET)

Slette/merge dublett

Jeg kom i skade for å opprette en mindre artikkel om Stor-Mjölkvattnet før jeg ble klar over at samme item er omtalt under Mjölkvattnet. Hva gjør jeg nå? Kan noen bistå? Nit-hak2 (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 14:43 (CET)

Hei @Nit-hak2, er det ikke bare å legge den informasjonen du har som ikke står i Mjölkvattnet, inn der (fortrinnsvis under en ny overskrift, kanskje?), og så gjøre om Stor-Mjölkvattnet til en omdirigeringsside? Annelingua (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 16:37 (CET)

Jo, det tenkte jeg ikke på. Takk @Annelingua, grei løsning. Nit-hak2 (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 16:52 (CET)

Det er lett å tenke litt for komplisert ... jeg gjør i alle fall dét i blant! Fint at du synes dette var en grei løsning. :D Annelingua (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 17:46 (CET)

Gatekunst og opphavsrett

Har noen gått litt vel langt på Commons og slettet bilder av fasader med gatekunst? Kan for eksempel Skrik-bildet på enden av Pilestredet 30 (som for øvrig er borte nå) sies å være opphavsrettsbelagt? Det ble begått av noen studenter i kopi etter Munch, som døde for over 70 år siden, og hvis verker har falt i det fri. Men generelt også: Er det som blir sprayet på alskens husvegger opphavsrettsbelagte verker som gjør det umulig å fotografere selv byggene? Vinguru (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 16:56 (CET)

Jeg skyter litt fra hoften her, men altså: Åndsverkloven § 31 lyder:

§ 31. Gjengivelse av verk plassert i det offentlige rom​1

Et verk kan avbildes når det varig er plassert på eller ved offentlig plass eller vei eller tilsvarende offentlig tilgjengelig sted. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet, og gjengivelsen brukes ervervsmessig.

Byggverk kan fritt avbildes.

Det spørs om ikke dette kan utlegges slik at ettersom gjengivelse i Wikipedia ikke skjer som ledd i kommersiell virksomhet, altså ikke skjer "ervervsmessig", så må det være greit å publisere bilder av bygninger med veggmalerier? Men jeg er ikke ekspert på opphavsrett, altså. Annelingua (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 17:59 (CET)

I Norge kan bygninger fritt avbildes (den fysiske kontruksjonen, ikke nødvendigvis plantegninger eller lignende), med forbehold om at eventuelle verk (tagging, graffiti, annet) ikke er beskytta av åndsverksloven, eller er såpass uviktige i bildet (ikke «hovedmotivet») at det ikke kommer til å krenke. Mye av dette håndteres på case-by-case basis. Vi har ikke mange konkrete eksempler som gjelder verkshøyde i Norge på Commons.

I forhold til det konkrete eksempelet Munch-illustrasjonen på Pilestredet 30, ville jeg nok ha argumentert i en slettediskusjon at det ligger for nærme de usbekyttede Munch-litografiene av «Skrik» for å telles som et nytt åndsverk av verkshøyde. Dette paragrafet i Åndsverksloven er relevante: 2018-06-15-40/§6. Om det likevel stilles spørsmål til verket i bildet, ville jeg nok ha argumentert for at verket ikke er i fokus, eventuelt at det kan gjøres uskarpt.

Det er verdt å nevne at i tillegg til å måtte være fritt brukbare i Norge, stilles det ofte krav på Commons at amerikanske normer også følges (begge jurisdiksjonene må tillate bruk). TL;DR: Bygninger med illustrasjoner på kan avbildes med forbehold om at illustrasjonene ikke er i fokus eller at de er falt i det fri. EdoAug (diskusjon) 4. des. 2025 kl. 19:54 (CET)

Forespørsel om vurdering og flytting av biografi-utkast: Andreu Jacob

Hei! 👋

Jeg har skrevet et biografiutkast om komponist og lyddesigner **Andreu Jacob**, bosatt i Norge siden 2013. Artikkelen er kildesatt, nøytral og følger oppsett for biografier på no-wiki. Jeg ønsker gjerne vurdering og hjelp til eventuell flytting til hovedrom dersom kvaliteten vurderes som tilstrekkelig.

📄 Utkastet ligger her: ➡ Bruker:Anastasia F. Nordland/Sandkasse

Jacob har arbeidet innen norsk film, dokumentar og tverrkunstneriske prosjekter, og har samarbeidet med etablerte navn som Anne Lande, Sol Heilo, Tom Steinar Lund, Øyonn Groven, Per Husby, Vegar Vårdal og Ginge Anvik. Han har også verk støttet av FFUK, NOPA, Kulturrådet og Komponistenes verksfond.

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, forbedringsforslag, og vurdering for eventuell flytting til hovedrom.

Takk på forhånd! Anastasia F. Nordland (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 11:45 (CET)

Hei @Anastasia F. Nordland! Du har fått til veldig mye bra i den biografien nå, synes jeg. Det er litt som står igjen, slik som:

• Det hører ikke hjemme på Wikipedia å omtale at verker ligger tilgjengelig på strømmetjenester, og det samme med setninger som "Jacobs solokonsert i Rjukan i 2015 er dokumentert på hans offisielle nettside." Slike ting er over grensen for promotering/markedsføringstekst, og må fjernes.
• Det samme med at han "tok imot den spanske konsulen": ikke leksikon-relevant.
• Det skal også mye til at hvem en kunstner har samarbeidet med, er relevant å nevne - det er mange biografier som i tidens løp har blitt strippet for slike oppramsinger, så det er en veldig vanlig bommert. Men leksikonartikler skal ikke være en fullstendig CV, eller markedsføring av den biograferte.
• "Flere av hans verk har mottatt støtte ---": påstanden hører ikke hjemme i leksikon. Dels fordi det er en "løs påstand", som ikke er underbygget av kildebelegg, og mest fordi dét er jo slik norsk kulturliv virker: skal man kunne leve av kunsten, er man gjerne henvist til å bruke mye tid på å sende søknader til ulike instanser for å finansiere de kunstneriske prosjektene. Det er på en måte ikke noe å reklamere med at man har fått støtte ...
• Pass dessuten på at "vi er ikke på fornavn med den personen vi skriver biografien til"; at du er det privat, skal ikke smitte over på biografiteksten.
• (Du har satt på kategorier, og det er egentlig veldig riktig tenkt - men ikke så lenge artikkelen ligger i en sandkasse. Kategorier er helt nødvendig for alle artikler som er blitt en del av leksikonet, men innhold i sandkasser skal ikke være synlig i det store kategori-treet til leksikonet. Bare så du er klar over dét også.)

Men utkastet ditt er nesten en ferdig leksikonartikkel, altså, i hvert fall i mine øyne! Vennlig hilsen Annelingua (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 12:38 (CET)

Kan føye til at det skal ikke forekomme eksterne lenker i artikkelen, slik det nå er i avsnittet «Verk med støtteordninger», men hele det avsnittet har, som @Annelingua påpeker, egentlig ingen plass i et leksikon.

I tillegg skal ikke de tre siste kulepunktene i avsnittet «Eksterne lenker» være med. Det siste kulepunktet kan kanskje tjene som referanse et sted i artikkelen? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 20:24 (CET)

Hei, og takk for grundig og nyttig tilbakemelding!

Jeg har nå oppdatert artikkelen i tråd med forslagene deres:

• fjernet alle formuleringer som kunne tolkes som promotering/markedsføring
• fjernet henvisning til strømmetjenester
• fjernet referansen til mottak av den spanske konsulen
• redusert navneliste over samarbeidspartnere og beholdt kun relevante/etablerte
• fjernet omtale av støtteordninger og ekstern lenking der det ikke passer i leksikonsammenheng
• justert formuleringer for et mer nøytralt encyklopedisk språk
• ekstern lenkeseksjonen er ryddet i henhold til retningslinjene

Takk igjen for hjelpen – setter stor pris på veiledningen.

Gi gjerne en beskjed dersom dere ser flere detaljer som bør forbedres før eventuell flytting ut av sandkassen til hovedrommet.

Vennlig hilsen

Anastasia F. Nordland Anastasia F. Nordland (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 20:31 (CET)

Nei det har du ikke. Det er fortsatt eksterne lenker i avsnittet «Verk», og de tre kulepunktene som ikke skal være der i «Eksterne lenker» er fortsatt der. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. des. 2025 kl. 20:33 (CET)

Hei, takk for presisering!

Jeg har nå fjernet eksterne lenker fra avsnittet «Verk», og lagt dem inn som referanser i stedet.

De tre kulepunktene i «Eksterne lenker» er også fjernet slik at seksjonen følger retningslinjene.

Tusen takk igjen for hjelpen – gi gjerne beskjed dersom dere ser noe mer som bør justeres før eventuell flytting fra sandkasse til hovedrom.

Vennlig hilsen

Anastasia F. Nordland Anastasia F. Nordland (diskusjon) 6. des. 2025 kl. 12:44 (CET)

@Anastasia F. Nordland Pass også på at andre Wikipedia-artikler aldri skal brukes som kildebelegg, altså referanser: man legger hyperkobling på ordet/navnet/begrepet, slik at det blir blå tekst der og en lenke man kan følge til den andre Wikipedia-artikkelen, men limer aldri inn en Wikipedia-URL i en referanse-mal. Mvh Annelingua (diskusjon) 6. des. 2025 kl. 13:13 (CET)

Hei, takk for veiledningen!

Jeg har nå fjernet Wikipedia-lenken som referanse og beholdt kun interne lenker i teksten, i tråd med retningslinjene.

Gi gjerne beskjed dersom det er noe mer som bør justeres før eventuell flytting til hovedrommet.

Vennlig hilsen

Anastasia F. Nordland (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 09:51 (CET)

Jeg tenker at denne er klar for publisering nå. Det er alltids småtteri som kan flikkes på, av ivrige bidragsytere og petimetre (på seg selv kjenner man andre!), men det kan gjøres i «hovedrommet» som det kalles når en artikkel blir publisert.

Enkelte elementer som hentes fra Wikidata kommer uansett ikke på plass før den ligger i hovedrommet, og blir knyttet til Wikidata-oppføringen.

Jeg flytter den jeg. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 13:55 (CET)

Oppramsing av fødte i Filmåret ...

Jeg har fjernet delen fødte på en del filmår (Filmåret ....). Dette på grunn av jeg finner det meningsløst å ramse opp en masse navn på skuespillere som først ble kjent mange år etter det aktuelle året. I artikkelen Filmåret 1966 bør man f.eks. forvente å finne opplysninger om filmer, prisutdelinger og filmpersoner som var aktuelle det året - ikke opplysninger om at den og den skuespilleren ble født det året. Disse endringene var det en bruker som ikke var enig i så derfor spør jeg her. Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:05 (CET)

Jeg tror det ikke er uvanlig å forvente at det står i en slik listeartikkel (inkluder andre temaårsartikler), men jeg kan være enig i at det ikke er helt nyttig. Observerer at andre språkprosjekter har lignende overskrifter, men ikke øverst i artikkelen. Det pleier å være filmene som står fremst. (Debutår er kanskje et slags kompromiss?) EdoAug (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:09 (CET)

Og som jeg nevnte, slikt er i alle årsartikler, både ordinære og emnebaserte. Skal vi følge den logikken, kan vi fjerne alle andre med samme begrunnelse. Kronny (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:09 (CET)

I ettertid er slikt nyttig for mange, om det ikke er det for deg. Kronny (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:14 (CET)

Det der er ikke noe ordentlig begrunnelse. Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:20 (CET)

Jeg mener at artiklene kun bør inneholde opplysninger om det som var aktuelt (eller i populært) det aktuelle året. I tillegg personer som f.eks. ble tildelt tungtveiende priser eller som på andre måter gjorde seg gjeldene. (Og hvor skal grensen gå for å føre opp skuespillere som ble født det året? Dette blir en altfor for høy liste-faktor). Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:17 (CET)

Prøver også her å pinge @Edorfbir:.

Det er samme grunn til at dette er med i filmår, musikkår, TV-år, teaterår, politikkår, sportsår og andre. En oversikt over personer som ble født dette året kan være nyttig for noen, om enn spesielt interesserte. Disse er også i andre språkversjoner. Mye lengre lister på engelsk og tysk. Kronny (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 02:24 (CET)

Et «problem» med dette i Filmåret-artiklene er ingressen:

Filmåret 2010 er en oversikt over lanserte filmer, utdelte priser og filmpersonligheter i 2010.

Det står riktignok «filmpersonligheter», men ikke hva eller hvorfor disse skal føres opp, i motsetning til f.eks. Sportsåret-artiklene:

Sportsåret 2010 er en oversikt over hendelser, resultater, fødte og avdøde personer med tilknytning til sport i 2010.

Her er det klokkeklart at fødsler og dødsfall skal med. Enkelte Filmåret-artikler er kortere enn sitert, har ikke med ordene «utdelte priser», noen mangler t.o.m. i sin helhet ingress! (f.eks. 1994)

Filmåret-artiklene trenger m.a.o. en utbedring. Kanskje gjelder det årstall-artikler for andre tema også.

Se for øvrig mitt syn på dette lenger ned. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:01 (CET)

«… masse navn på skuespillere som først ble kjent mange år etter det aktuelle året.»

Det er jo ikke noe argument. Det gjelder jo mer enn 99 % av alle med biografi på Wikipedia, og mer enn 99,99 % av hele befolkningen. Dersom man kun skal ha med fødsler over personer som er kjente fra det øyeblikk de er født så begrenser det seg til kongelige i rett nedadgående linje fra regjerende monark. Ingen andre, enten det er skuespillere, idrettsutøvere, politikere, arkitekter, musikere, forfattere eller annet vi har årstall-artikler med tema for er kjent det året de ble født. Ingen!

Det er en like stor selvfølge at Reese Witherspoon er oppført som født i Filmåret 1976, som at Roar Ljøkelsøy er oppført som født i Sportsåret 1976. Begge var ukjente etter Wikipedia-målestokk til ut i 1990-årene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:06 (CET)

Som tidligere sagt så har over flere år funnet det merkelig og unaturlig at en oppramsing av fødte skal være med her. Jeg registrer at du er uenig, men jeg endrer ikke min mening om dette. Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:15 (CET)

Jeg kommenterer ikke først og fremst for at du skal endre mening, men for å tilkjennegjøre et syn, og gjennom diskusjon frembringe en konsensus over hva som hører hjemme i slike artikler på no-Wiki, om vi skal fravike fra en praksis som er helt vanlig i tema/årstall-artikler på en rekke språkversjoner eller ikke. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:23 (CET)

Det er greit nok. Jeg skjønner at fødsler brukes i en del andre artikler på andre tema, som sport. Men jeg endrer ikke oppfatning av den grunn. Jeg mener det er helt malplassert. Filmåret handler om hva som skjedde det aktuelle året. Fødsler minner meg om en slags variant av "spåkule". Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:28 (CET)

Det er ikke hverken mer eller mindre malplassert i film enn det er i sport eller musikk eller litteratur eller noen av de andre.

Hva blir det neste? Fjerne «Dødsfall», med mindre de var aktive innen sitt felt helt frem til de døde? Idrettsutøvere legger jo opp mange tiår før de dør, og er kanskje «glemt» innen deres tid kommer.

Jeg foreslår at du reverserer alle endringene. Og at du neste gang skal gjøre store endringer som dette på mange titalls artikler, og fjerne noe som har stått der i «alle år», som brukes på tvers av både tema og språkversjoner av Wikipedia, så spør du før du går i gang med det. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:34 (CET)

Jeg mener så absolutt det er malplassert. Men nå er det seint og vi får komme tilbake til saken i morgen. Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:39 (CET)

Som sagt, du mener det, én bidragsyters mening, og da regner jeg med du reverserer endringene i morgen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:41 (CET)

Det var dette jeg forsøkte å formidle. Disse fjerningene kvalifiserer til blokkering for forstyrrelse av Wikipedia. Kronny (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 10:13 (CET)

Det styrker ikke akkurat saken din at du i den første redigeringsforklaringen ved fjerning av Fødsler-avsnitt, skrev «ut med dette tullet»! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:52 (CET)

Jeg skal se på det i morgen. Ezzex (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 03:57 (CET)

En mulig svakhet ved tabellene er manglende vedlikehold, men dette er heller ikke en grunn til å ta dem bort. Da jeg så etter i dag, så fant jeg ut, når det gjelder Filmåret 1952, at dødsår verken var lagt inn på Patrick Swayze eller Henrik Scheele før jeg gjorde det i dag. De døde i 2009 og 2019. Kronny (diskusjon) 7. des. 2025 kl. 14:41 (CET)

Stiliserte navn med store bokstaver

På noen andre prosjekter presenteres navn relativt konsekvent i stor forbokstav, deretter minuskler. Vi har litt forskjellige formater. Bør vi kanskje ha en konsekvent standard på hvordan titler med kun store bokstaver og som ikke er forkortelser framvises?

Som et eksempel: Aurora Aksnes bruker fornavnet i store tegn som sitt artistnavn. Lokalt heter artikkelen hennes «AURORA» (samme på bl.a. ukrainsk, nederlandsk, nynorsk), mens flere andre prosjekter (som engelsk, spansk, portugisisk, tysk) har «Aurora» som tittel og i første setning formidles det kanskje at artistnavnet stiliseres i versaler. På noen er artikkelnavnet «Aurora», mens presentert artistnavn er «AURORA» (fransk, finsk, enkel engelsk).

Andre relevante artikler jeg fant i farta er Kiwi (dagligvarekjede), Kiss, XVideos, Blackpink og Ary (søkt på artikler som inneholder «stilisert»). EdoAug (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 22:02 (CET)

Jeg er i utgangspunktet ingen fan av at artikkelnavnet skal være i versaler, som for AURORA sitt vedkommende. På den annen side skriver vi artist- og produktnavn korrekt i artikler som SpritneyBears og iPhone, men versalisering blir kanskje noe annet enn en stor bokstav «midt i»? Du nevner artikler hvor ordet stilisert forekommer, det mest presise begrepet er kanskje versalisert, slik det er brukt i f.eks. Spar.

Vi bør i hvert fall sørge for å være konsekvente, enten vi gjør sånn eller slik. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 22:17 (CET)

Jeg tenker i første omgang at det er viktigst å finne et «riktig» format for de som kun er markedsførst i store bokstaver. Jeg mener at forkortelser og de som framstår som det (f.eks. ADHD, TPB AFK, AFK (gatekunstner) ... EG (selskap)?) kan gjerne stå i store. Ting som er camel case («NårTingStårSlikt») eller med liten forbokstav mener jeg er greie, i skrivende stund, også, men det er jo kanskje litt vilkårlig fra min side. Ting å betrakte, dog urealistiske her: Norske biblioteker benyttes (relativt) konsekvent Stor forbokstav, resten små, med unntak av egennavn, uansett språk. SNL har små bokstaver på (nesten) alle fellesnavn, til og med når det er første ord (ikke at det er helt relevant her). EdoAug (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 22:38 (CET)

TBF-er o.l. som er akronym blir litt annerledes, NATO skal skrives med versaler.

Det kan hende det skal være andre unntak også, som man ikke kommer på på sparket. Er enig med deg om at det viktigste er å finne en standard på slikt som AURORA/Aurora, KIWI/Kiwi, KISS/Kiss osv., og være konsekvente.

PS! eller NB!, det er ikke nok å se på logoen til et firma, Atea sin logo består av versaler (med en rar E, nesten et €-symbol): – men de skriver «Atea» i tekst på egen hjemmeside. Verdt å huske. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 23:59 (CET)

Det er vel normen å gjøre navn tilgjengelig når de har uvanlige symboler i seg. Som Kesha. EdoAug (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 15:31 (CET)

Jeg mente ikke at vi burde skrevet AT€A nei! :-) Poenget var at de selv heller ikke skriver ATEA, men Atea, så å gløtte på logoen for å se etter stilisering/versalisering er ikke nødvendigvis nok. En logo kan jo si «BYGGMESTER P.H. LANKE», men vedkommende skriver nok «Byggmester P.H. Lanke». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 18:54 (CET)

Det samme gjelder nok bedrifter i Brønnøyssundsregistrene. Disse hadde gjerne blokkbokstaver, men jeg har sett unntak i nyere tid. EdoAug (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 09:22 (CET)

Jeg observerer at «Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav.» er nevnt i anbefalingen om navnekonsensjoner. Dette ble tilsynelatende lagt inn i 2006 etter diskusjon på diskusjonssiden. Med tanke på at det har stått så og si urørt i nesten 20 år, tror jeg det er greit å følge og bruke som en gyldig flyttegrunn. EdoAug (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 09:27 (CET)

Bra observert! Kanskje vi bør ta det som en konsekvent standard, siden det er slik bedrifter/artister/grupper er stilisert som? NexoraLux (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 22:18 (CET)

Hva med ABBA? Dugnad 9. des. 2025 kl. 15:02 (CET)

Det er vel teknisk sett en forkortelse, eller? EdoAug (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 15:29 (CET)

ABBA er vel (teknisk sett) et akronym ja. Det samme gjelder TNT (band) og AC/DC. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 18:42 (CET)

Abba og Ikea står ikke med Caps Lock i engelske uttaleordbøker. Utfor (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 23:14 (CET)

Det er ikke uttaleordbøker som er rettesnoren til Wikipedia, det må i så fall være ordbøker for skriftspråk, samt Språkrådets anbefalinger når det kommer til no-Wiki og nn-Wiki.

De uttaleordbøkene jeg finner, skriver alle ord kun med stor forbokstav, selv TNT skrives «Tnt», noe som beviselig er feil. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 23:25 (CET)

Jeg syns AURORA (artist) bør flyttes til Aurora (artist) på lik linje med at REMA 1000 ble flyttet til Rema 1000. Dugnad 10. des. 2025 kl. 09:20 (CET)

{{Flytt}} kan benyttes til å merke artikler som bør flyttes. EdoAug (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 09:21 (CET)

Vi har også Wikipedia:Flytteforslag, hvor sider kan føres opp. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 13:47 (CET)

(Det gjøres med {{Flytt}}) EdoAug (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 13:48 (CET)

Koblinger mellom Wiki-er med ulike språk - hvordan gjøres det? Hvis man gjør det?

Bakgrunn:

Jeg hadde behov for å slå opp "Just Broch". Gjorde dette fra Google - som sendte meg til nynorsk-wiki. Hvilket jeg ikke la merke til i første omgang.

Så fant jeg på å supplere denne artikkelen - med en liste over bøker JB har skrevet. (Artikkelen nevner ikke at JB har skrevet ca 10 bøker) Bøkene er skrevet på bokmål - jeg skrev inn titlene direkte. Men med en forklarende setning på bokmål - jeg skriver ikke nynorsk.

Jeg prøvde så å slå opp JB i bokmåls-wiki - der står han ikke. Lenken til navnet hans (fra en annen bokmålsartikkel) var rød.

Spørsmål: Hvordan kobler/lenker man mellom bokmåls-wiki og nynorsk-wiki (eller motsatt)? Jeg ser ikke helt poenget med å opprette en bokmålsside om Broch - nynorsksiden er grei nok.

kkv65 Kkv65 (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 22:52 (CET)

Språkversjonene er helt adskilte, det spiller ingen rolle om det er bokmål vs. nynorsk eller swahili vs. kinesisk, for å sette det veldig på spissen. Et oppslagsord må finnes på den språkversjonen man vil lese om emnet, det går ikke an å koble oppslagsordet Just Broch på no-Wiki til artikkelen på nn-Wiki.

Det går an å linke fra teksten i en artikkel på ett språk til en annen artikkel på et annet språk, men slike interwikilinker skal ikke forekomme i artikkeltekst på no-Wiki, akkurat som at lenker til eksterne nettsider skal forekomme i artikkeltekst. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 23:46 (CET)

(redigeringskonflikt) @Kkv65: Det gjøres på Wikidata. Når artikkelen som skal ha det vi kaller interwikilenke (eller kort - iw), skal artikkelens navn legges inn der. Neders på Wikidata er den en boks med en rad for hvert språk som har artikkel. Du kan se hvordan det gjøres på hjelpesiden på Wikidata w:Help:Sitelinks for detaljer. Det er språkkoden som skal brukes og det er no. Spør gjerne mer om du ikke forstår alt. Haros (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 23:49 (CET)

Jeg la inn miitt svar slik jeg skrev det selv om det var kommet svar allerede for det tilfellet at det kunne være nyttig uansett. Jeg er ikke sikker på om vi to har forstått det du egentlig trenger svar på, for vi svarer forskjellig ser jeg nå. Håper ett av svarene er nyttig, men spør gjerne igjen. Haros (diskusjon) 8. des. 2025 kl. 23:53 (CET)

Nei, det er språkkoden no i det feltet, no-Wiki – no.wikipedia.org, men det forutsetter da at man har en artikkel å lenke sammen med andre. Slik jeg forstår Kkv65 var det spørsmål om å kunne vise til nn:Just Broch her på bokmåls-Wikipedia. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 00:18 (CET)

Auda, du har selvfølgelig rett i det, min feil. Det er no som skal inn der, jeg retter det i det første svaret slik at det ikke kan missforstås senere. Takk for at du fanget opp feilen. Haros (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 00:30 (CET)

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 00:31 (CET)

Hvis du synes artikkelen på nynorskwikien ser bra ut, er dette er en fin anledning til å bli kjent med oversettelsefunksjonen. Gå inn på «Personlige innstillinger» oppe til høyre. Gå til «innstillinger», «Betafunksjoner» og huk av for «innholdsoversettelse». Hjelpeside finnes her. Gå inn i «Personlige innstillinger» igjen og du vil finne «Oversettelser». Tast artikkelnavn og -plassering på nynorskwiki og start oversettelse. Sjekk språk, kategorier osv, kontroller referanser og publisér i vei, og vipps har du en artikkel om Just Broch på noWP som allerede er lenket til nnWP. Havre2020 (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 12:30 (CET)

Fletteforslag, Oslostudentenes Idrettsklubb

Vi har Wikipedia:Flytteforslag, men ikke noe lignende for fletting, og siden det gjelder flere artikler tar jeg det opp her på Torget, for å holde diskusjonen på ett sted (har lenket hit fra alle diskusjonssidene):

• OSI Gruppedans – nyopprettet artikkel om seks år gammel undergruppe til et studentidrettslag. Relevansmerket av meg, der jeg foreslår at det passer bedre som avsnitt i Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI).
• OSI Dans – nedlagt undergruppe. Relevansmerket av meg, der jeg foreslår at det passer bedre som avsnitt i Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI).
• OSI Håndball – jeg har lagt inn fletteforslag til Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI)
• OSI Innebandy – jeg har lagt inn fletteforslag til Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI)
• OSI Karate – jeg har lagt inn fletteforslag til Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI)

Oslostudentenes Idrettsklubb driver med 36 forskjellige idretter. Det er mange hundre fleridrettslag rundt om i landet (og no-Wiki omtaler ikke bare norske idrettslag), det er svært sjelden at man har egen artikler om underavdelinger til et idrettslag. Unntak kan f.eks. være dersom klubben har et lag (fotball, håndball, volleyball etc.) i øverste, evt. også nest øverste divisjon, da er det naturlig å ha en egen artikkel som omhandler toppidrettsatsingen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 00:46 (CET)

Å nei var forberedt på at gruppedansartikkelen kunne slettes men nå har jeg ødelagt for alle OSI-artiklene :(

Tror ikke dette har noe å si for kunklusjonen, men det er litt misvisende å omtale OSI Dans som nedlagt, og Gruppedans som 6 år gammel. Det som egentlig skjedde var at OSI Dans ble delt opp i pardans og gruppedans, og i realiteten er OSI Gruppedans 10 år gammelt, og OSI Dans eksisterer både under navna under navna Pardans og Gruppedans. Omtalen av nedlegging og oppretting er mer formelle ting enn noe som faktisk gjenspeiler virkeligheten.

Og på generelt grunnlag bør ikke hvorvidt en organisasjon er nedlagt ha noe å si på relevansvurderinga.

Uansett har ikke dette noe å si for relevansvurderinga her. Muligens bør OSI Gruppedans og OSI Dans vurderes ut ifra kriterier for kunstskapende grupper og ikke idrettslag, ettersom hovedvirksomheten, iallfall til gruppedans, består i å skape sceneshow og ikke noen form for konkurranse, men har ikke sett noen omtale av showa i media heller så endrer kanskje ikke konklusjonen. ~2025-39323-71 (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 02:36 (CET)

Jeg tenker at dans og gruppedans (som faktisk ikke er listet på hovedsiden enda) kan flettes, men jeg kjenner ikke kriterier for kunstskapende grupper. Håndball, innebandy og karate oppfyller vel kravene om egen side? — Hansfn 9. des. 2025 kl. 09:11 (CET)

Det ser ut til at både idrettslag og kunstproduserende grupper faller inn under det samme relevanskriteriet, som gjelder foreninger, som sier veldig stort virkeområde, veldig mange medlemmer, eller samfunnsmessig betydning. Det er vel bare samfunnsmessig betydning som kan bli gjeldende her, men da må det finnes kilder som omtaler foreningene. Men det er mulig gjeldende praksis er annerledes enn hva relevanskriteriene skulle tilsi?

Ellers nevnes kulturprodukter, og revyer nevnes som et eksempel på et kulturprodukt, som kanskje er det som ligger nærmest danseshow, men det nevnes ikke noen generelle relevanskriterier for kulturprodukter, bare for noen få spesifikke undersjangere. Og uansett ville det vel da vært selve showet som skulle fått artikkel, og ikke foreninga som stod bak. Og igjen, har ikke sett noe særlig uavhengig omtale av danseshowet, og det retter seg kanskje mest mot familie og venner av danserne uansett, så neppe relevant. Ellers gis det en generell definisjon på arrangementer, men det sies ingenting om hva relevanskriteriene for disse er.

Om man virkelig skal lete etter argumenter, kanskje det kunne argumenteres for at idrettslag tilknyttet studenter har ekstra stor relevans på grunn av hvordan de påvirker konkurransesituasjonen mellom ulike viktige studiesteder og innvirkning på høyere utdanning generelt, men dette virker litt søkt.

Å slå sammen OSI Dans og OSI Gruppedans har problemer. OSI Gruppedans og OSI Pardans er i dag to separate foreninger med ulike medlemstall og ledelse. Men de har felles historie. Måtte i så fall blitt under en nyoppretta artikkel som het noe sånt som "Dans i OSI" eller kanskje noe sånt som "Dans i studentforeninger" (så dekker det kanskje hele landet) (kanskje dette kunne vært en løsning om det fantes artikler om hvordan studentforeninger interagerer med dansemiljøet generelt, men tviler litt på at det fins). ~2025-39323-71 (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 14:07 (CET)

Jeg er helt enig i fletteforslaget - og foreslår også å fjerne piktogrammene i Oslostudentenes Idrettsklubb, til fordel for punktlister. Det kan med fordel være en todeling av oversikten: lagidretter og individuelle idretter. Med kort oppsummering av når de respektive OSI-lagene ble stiftet, lenke til Wikipedia-artikkelen den aktuelle idretten, og antagelig aldri (?) viderelenking til noen Wikipedia-artikkel om en "OSI-undergruppe". Annelingua (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 14:25 (CET)

Enig i kulepunktliste (og {{kolonner}}) fremfor tabellen som er der nå. Piktogrammene kan beholdes i mye mindre format i en kulepunktliste, dersom man ønsker det:

• Fotball
• Håndball
• Langrenn
• Sykkel

For enkelte av gruppene i OSI er det klart aktuelt med mer informasjon i egne avsnitt, enn det er for andre grupper:

Eksempelvis de lagidrettene som i dag har egne artikler, fordi de deltar i seriespill innen sin idrett. Det er mulig med flere infobokser nedover i artikkelen, hvor håndballavdelinga har sin infoboks liggende i håndball-avsnittet. Disse må riktignok, per i dag, kodes manuelt. (Det jobbes med en infoboksløsning hvor man kan hente fra en angitt Wikidata-oppføring, uten at artikkelen vår er koblet i den nevnte oppføringen.)

Karategruppa var en av de første karateklubbene i Norge, og ett av få steder man den gangen trente karate her til lands (i følge OSI Karate), slike opplysninger kan nevnes (og kildebelegges, noe som mangler i dag).

Utøvere som representerte OSI da de tok mesterskapsmedaljer er også naturlig å nevne i respektive avsnitt.

Så kan det være noen grupper i OSI hvor det er så lite å skrive at det holder å skrive det i kulepunktlista. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 18:36 (CET)

Jeg foretrekker faktisk at det opprettes egne sider for undergrupper / grener i et fleridrettslag som har markert seg nasjonalt, over lengre tid. Jeg syns for eksempel at det hadde vært rart hvis TIF Viking Volleyball ble flettet inn i Turn og Idrettsforeningen Viking. Tenker dere at vi skal behandle studentidrettslag som OSI og NTNUI annerledes? (Mulig jeg er på vei til å starte en annen diskusjon som vi kanskje allerede har hatt.) — Hansfn 10. des. 2025 kl. 22:08 (CET)

OSI Håndball er eventuelt unntaket, siden herrelaget vant øverste divisjon to ganger i slutten av 1960-åra.

Dersom artiklene flettes så vil jo oppslagsordet «OSI [Navn på idrett]» omdirigeres til «Oslostudentenes Idrettsklubb#[Navn på idrett]», altså direkte til aktuelt avsnitt. Vi sletter ikke oppslagsordet, så man vil finne frem med å skrive OSI + de ulike idrettene.

Faktisk kan vi opprette omdirigeringer for undergrupper som per i dag ikke har egen artikkel også, det er det ingenting i veien for. Men vi (les: Wikipedia) må ha noe mer info om undergruppa enn hva som like gjerne kan stå i et kulepunkt.

Etter en kjapp titt på hjemmesida til idrettslaget så stemmer ikke kulepunktlista i dagens artikkel, ser jeg. Det er relativt raskt å ordne opp i. 11. des. 2025 kl. 00:37 (CET) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 11. des. 2025 kl. 00:37 (CET)

Små undergrupper uten særlig meritter kan puttes inn i hovedartikkelen. Gruppedans feks. WP tilbyr ikke gratis hjemmeside. Hilsen Erik d.y. 10. des. 2025 kl. 00:35 (CET)

Eksternlenke i ingressen til Euronext???

Jeg har observert det noen ganger, og har vel iblant fjernet det også, men nå vil jeg gjerne høre andres synspunkter: er det akseptabelt i artikler om børsnoterte selskaper, at det ligger en "merkelapp" med oppsettet OSE:(selskapets navn (eller ticker???)-med-eksternlenke-til-Euronext.com rett etter oppslagsordet? (Eller egentlig: i det hele tatt i artikkelen?) Jeg synes ikke det er Wikipedias oppgave å tilrettelegge for at folk kan sjekke børsnoteringene på selskapene vi har artikler om. (Eller for den saks skyld å fremheve at selskapet er notert på Oslo Børs, slik det gjøres med de blålenkede bokstavene OSE; for den som ikke måtte være klar over dét, er Oslo Børs et privat kommersielt foretak, som fra 2024 formelt heter Euronext Oslo Børs.) Et eksempel (tilfeldig, fordi jeg var innom den artikkelen nå nettopp): Atea. Synspunkter, anyone? Kan vi slå fast at dette skal fjernes når vi kommer over det, eller er jeg for streng? Annelingua (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 14:17 (CET)

Ekstern lenke i ingress må bort. uten nølen. Havre2020 (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 14:50 (CET)

Jeg ser heller ikke helt poenget med OSE, andre artikler (med Atea) har ikke det heller, så kan vel ta det vekk. NexoraLux (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 14:57 (CET)

Tilleggsopplysning: jeg gjorde nå et kjapt søk på søkestrengen "(OSE:", og sluttet å telle/bla videre i søketreffene etter å ha kommet opp i over 60 treff. Så dette er et utbredt fenomen, uten at jeg har forsøkt å finne ut hvordan det har oppstått, når det oppstod, om det er noen historikk som kan fortelle hvem som innførte dette på nowiki ... Annelingua (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 15:53 (CET)

Til info: Malene {{Ose}} pg {{Euronext}} er henholdsvis brukt må 130 og 3 sider. Om det konkluderes med noe, kan disse alle halvautomatisk fjernes med noe som AWB, om man ikke ønsker å bruke manuell tid på slikt. Jeg er enig i at det ikke er nødvendig. Er infoboks kanskje noe en heller forventer å se slikt, eller er det også unødvendig? EdoAug (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 16:18 (CET)

Takk, @EdoAug, for viktig og nyttig input om "tekniske ting", som alltid. :) Mitt syn er at slikt noe heller ikke hører hjemme i infoboksene, det er ikke et leksikons oppgave å hjelpe folk å følge med på børsutviklingen ... jeg synes det smaker av bedriftsreklame, også. Og så må jeg tilstå at jeg heller ikke ble veldig begeistret over at dette er maler vi har på nowiki (jeg har vel egentlig registrert dét før, men har glemt det igjen, og sjekket ikke kildekoden på Atea-artikkelen i dag). For om vi har maler, så impliserer jo det at vi inviterer til å bruke slike maler? Men dét er altså meg. (Og jeg er på ingen måte motstander av fenomenene aksjer og børsnoteringer, bare så det er sagt. Ankepunktet for meg er at det er blandet inn i en tilstrebet "nøytral" leksikonsammenheng. For øvrig ville det være flott å få kjørt en bot for å fjerne disse malene, dersom det er enighet om at de skal fjernes, altså. Annelingua (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 17:13 (CET)

Jeg har lagt merke til det samme, og egentlig stusset over dette tilsynelatende unntaket fra regelen om eksterne lenker i løpende tekst. Faktisk mener jeg at jeg fjernet det i en artikkel en gang, for lenge, lenge siden, men det ble tilbakestilt med forklaring om at dette skulle være der. Dette skjedde lenge før jeg begynte å involvere meg i hele leksikonet Wikipedia, så jeg tenkte vel bare «ja-ja» og gikk videre med meg selv og mitt. :-) Å finne igjen den redigeringen og omgjøringen nå, så mange år senere når jeg ikke husker hvilket/n firma/artikkel det var, er helt håpløst, så det skal jeg ikke prøve på en gang!

Ang. denne lenktypen som sådan, så har vi jo eksterne lenker til kommersielle aktører (Spotify, Apple Music, YouTube, alskens sosiale medier, osv.) i seksjonen «Eksterne lenker». Av den grunn vil jeg ikke motsette meg en slik plassering, men jeg er helt enig i at den ikke bør stå i ingress. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 18:16 (CET)

For børsnoterte selskaper er det absolutt interessant og viktig å vite hvilken børs, og hvilken ticker selskapet er notert på, men det er ikke nødvendig å ha eksternlenke i ingressen for det. {{ose}} er ganske gammel, og jeg tror i dag at det er bedre å legge den informasjonen i infoboksen, enn i første setningen i ingressen. Tenker at Ose-malen (og lignende) bør flyttes ned til eksterne lenker. Lars Åge (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 18:27 (CET)

Enig at mal/ekstern lenke skal bort fra ingress og kan, om nødvendig, legges under eksterne lenker. Znuddel (diskusjon) 9. des. 2025 kl. 18:47 (CET)

Enig at det ikke passer i ingressens innledende (definerende) setning. Passer fint i infoboks. Dette vil også være i tråd med at vi ikke har eksterne lenker i løpende tekst og at "teknisk detaljering" av oppslaget (feks skrivemåter med andre alfabet, detaljer om fødsel og død) ikke skal stå i innledende setning. Om ikke i infoboks kan det uansett legges under eksterne lenker. Hilsen Erik d.y. 10. des. 2025 kl. 16:25 (CET)

Ønske om scriptgodkjenning

Hei! Jeg skulle gjerne hatt en av de faste brukerne her til å bekrefte at Bruker:Utfor/datosjekk.js er et trygt script. Vennligst post svaret på Brukerdiskusjon:Toba#Lenkefiks. Utfor (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 01:21 (CET)

@EdoAug og @Haros bør være kapable til å svare på dette. c”,) ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 01:37 (CET)

Det er ikke farlig, så vidt jeg kan se. Det skal bare legge til en menylenke (portletlink) som utløser en funksjon som sjekker om datoer er riktige. Den skal i grunn ikke endre innhold eller lese personlig informasjon. Hvorvidt det fungerer eller hvor lenka plasseres (verktøy?) har jeg ikke prøvd. EdoAug (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 04:40 (CET)

Jeg tror ikke jeg er den beste til å vurdere sikkerhet til moderne javaskript. Min seriøse bruk av javaskript sluppet ut på nettet var i perioden hvor Internet Explorer versjon 4 var aktuell, og før første versjon av Firefox. Det var før Ajax. Ut fra vår artikkel om disse var det faktisk tidligere enn jeg trodde, sent 90-tall ser det ut til.

(Det ga brukeren interaktivitet i browseren uten spørsmål tilbake til serveren, og gjorde det for browsere som ikke var standardisert ennå. Serveren leverte bare fra seg et datasett.) Haros (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 09:37 (CET)

Under tiden eller i tiden

Handel under vikingtiden heter en artikkel. For meg klinger dette som dårlig norsk, høres svensk ut, jeg ville sagt "handel i vikingtiden". Hilsen Erik d.y. 10. des. 2025 kl. 16:21 (CET)

Enig. Kanskje ikke helt relevant, men se gjerne også denne kommentaren (som jeg skrev uinnlogget), og den foregående kommentaren av 91. Dugnad 10. des. 2025 kl. 17:20 (CET)

Ikke helt enig. Det er ikke uvanlig å skrive under i slike tilfeller. (Selv om jeg i dette tilfellet synes det er mer naturlig å bruke i vikingetiden). Formuleringer med under brukes bla i SNL. Ezzex (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 17:30 (CET)

Da fant jeg endelig noe hos språkrådet:

• det var i krigsårene (om tidsrom)
• det var under krigen ­(om hendelser eller begivenheter)

Så for vikingtiden som en periode bør det være "i". Hilsen Erik d.y. 10. des. 2025 kl. 19:15 (CET)

Vil det si at vi bør flytte Norge i Eurovision Song Contest til Norge under Eurovision Song Contest? Dugnad 10. des. 2025 kl. 20:11 (CET)

Bør vel i såfall være Norge under Eurovision Song Contest 2025, for at det skal være en hendelse, og ikke en periode... Lars Åge (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 20:25 (CET)

Fungerer helt fint med "i" for ESC..... Hilsen Erik d.y. 10. des. 2025 kl. 21:23 (CET)

Budskapet er vel at Språkrådet anbefaler å "i" for perioder eller epoker. Hilsen Erik d.y. 10. des. 2025 kl. 21:24 (CET)

Kandidatartikkel: Murbyen Sandefjord

Artikkelen Murbyen Sandefjord er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Murbyen Sandefjord. Mvh. Frankemann (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 21:09 (CET)

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.

Frankemann (diskusjon) 10. des. 2025 kl. 21:09 (CET)