Tarusa
| Tarusa | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Land | |||||
| Ligger ved | Oka Tarusaelva | ||||
| Postnummer | 249100 | ||||
| Retningsnummer | 48435 | ||||
| Areal | 12 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 9 791[1] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 815,92 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 140 meter | ||||
| Nettside | tarusagorod | ||||
![]() Tarusa 54°43′00″N 37°11′00″Ø | |||||

Tarusa (russisk: Тару́са) er en by i Kaluga oblast i Russland. Den ligger ved venstre bredd av elva Oka, rundt 60 km nordøst for Kaluga. Innbyggertall: 9 893 (folketelling 2002).
Historikk
[rediger | rediger kilde]Tarusa har vært kjent i historiske kilder siden 1246, da den var hovedstad i et av de Øvre Fyrstedømmer. [2]Senere flyttet de lokale herskerne sitt hovedsete til Mesjtsjovsk og Borjatino, og Tarusa ble undelagt Storfyrstedømmet Moskva på slutten av 1300-tallet. Tarusa ble brukt som en festning ved de sørlige veiene inn mot Moskva fra 1400- til 1600-tallet. [3]
På 1700-tallet rekonstruerte Katarina den store Tarusa i henhold til en generell plan, med det enorme Sobornaya-torget i sentrum og en flott Sobor (kirke). Fra sentrum gikk alle Tarusas gater i regelmessig stil. Katarina den stores storslåtte byplanlegging er fortsatt bevart og synlig. [4]
På begynnelsen av 1900-tallet ble Tarusa hjemmet til familien til Ivan Tsvetaev - grunnleggeren av Pusjkin-museet for kunst i Moskva, og datteren hans, Marina Tsvetaeva - den berømte poeten med en tragisk skjebne. Den berømte russiske maleren Viktor Borisov-Musatov bodde og malte ofte i Tarusa, og ble gravlagt der. Tarusa fikk kallenavnet «den russiske Barbison ved Oka-elven», og ble et populært sted for mange malere, inkludert Mikhail Vrubel, Konstantin Korovin, Valentin Serov, Nikolay Krymov, Lev Lagorio og Vasily Polenov. [5]
Sovjetmakten i Tarusa ble etablert 27. desember 1917. I de påfølgende årene ble alle byens kirker stengt, og et monument over Josef Stalin ble reist på det sentrale torget. Under andre verdenskrig nærmet tyske tropper seg Tarusa og inntok det på vei til Moskva. Byen var okkupert av tyskerne mellom 24. oktober og 19. desember 1941. Etter det ble byen gjenerobret av den røde armé, som krysset Oka-elven om vinteren under tysk ild og angrep de tyske festningene på den høyere bredden av Oka. Rester av byens festningsverk og bymuren kan fortsatt sees i dag i samfunnsparken nær Peter og Paul-katedralen. [6]

Byen for «sekstierne», dissidenter og fri kunst
[rediger | rediger kilde]Da Stalin døde i 1953 og mange tidligere politiske fanger ble løslatt, kunne de fortsatt ikke vende tilbake til sine tidligere bosteder, fordi sovjetiske lover fortsatt forbød dem å bo nærmere enn 101 kilometer fra Moskva, Leningrad og alle de store byene. Derfor måtte de velge småbyer utenfor denne 101 kilometer-sonen, og Tarusa ble et slikt sted. Blant de første som slo seg ned her var tidligere Gulag-fanger, poeten Arkady Steinberg og maleren Boris Sveshnikov, etterfulgt av mange andre som Anatoly Marchenko, Larisa Bogoraz, Gleb Yakunin, Pavel Litvinov, Alexander Ginzburg, Andrey Amalrik, Sergei Kovalev, Zoya Krakhmalnikova, Lev Kopelev og Frida Vigdorova. Boken «Tarusa – den 101. kilometeren» av Tatyana Melnikova er viet livene og skjebnene til dissidentene som bodde i Tarusa.
Kultur og kunst
[rediger | rediger kilde]På grunn av sin beliggenhet ved den pittoreske elven Oka, det frodige kunstlivet og mange talentfulle malere som tradisjonelt slo seg ned og arbeidet i Tarusa, bærer byen det uoffisielle navnet «den russiske Barbison ved Oka-elven». Årsaken til dette er at ingen andre steder i nærheten av Moskva kan man finne steder som er så typiske og rørende russiske i landskapet som rundt Tarusa. Tarusa fungerte som en levende legemliggjørelse, personifisering og inkarnasjon av det fantastiske russiske landskapet og all dets lyriske kraft, mangfold og mykhet. [7]
Byen har en rekke populære kunstmuseer – Tarusa bybildegalleri, som er en avdeling av Kaluga regionale kunstmuseum, og kan skryte av en rik samling av klassiske russiske kunstnere som Boris Kustodiev, Nikolay Krymov, Ivan Ajvazovskij, Lev Lagorio og Vasily Polenov. Det finnes også Tarusa regionale museum for lokalkunnskap og Tsvetayevs familiemuseum.
I løpet av det 20. århundre ble Tarusa sentrum for progressive avantgardemalere som ønsket å omfavne lærdommene til Picasso, Braque, Malevich og Kandinsky, for å imøtekomme de mest progressive tendensene innen vestlig og internasjonal kunst. Siden avstaliniseringen på 1950-tallet ble Tarusa et slags gravitasjonssenter for dem. Dette var spesielt sant etter at Khrusjtsjov og andre partiledere bokstavelig talt knuste gravitasjonen mot avantgardemaleri i 1962 etter Manezh-utstillingen, hvoretter mange nysgjerrige kunstnere forble bak krepsen i den sovjetiske offisielle kunsten.[8]
Etter ødeleggelsen av Bulldozer-utstillingen i Moskva i 1974, dro også frie kunstnere enten i eksil til Vesten eller i internt eksil i Tarusa, hvor de kunne skape langt fra offisiell tilsyn og kontroll og fritt uttrykke seg i maleri og skulptur. De mest bemerkelsesverdige personene blant Tarusa-baserte progressive nonkonformistiske kunstnere var Boris Sveshnikov, Valentin Vorobyov, Eduard Steinberg, Jury Zheltov, Igor Vulokh, Ülo Sooster, Eduard Gorokhovsky, Evgeny Rukhin, Raphael Сanossa, Boris Zhutovsky, Ivan Chuikov, Mikhail Roginsky, Alexander Kharitonov, Vasily Sitnikov. [9]
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Tarusa har en fabrikk for kunstkeramikk, en avdeling av det russiske romforskningsinstituttet og en melkefabrikk.
Kirkegårder
[rediger | rediger kilde]Tarusa har to kirkegårder: den gamle kirkegården og den nye kirkegården. Forfatteren Konstantin Paustovsky, skulptøren Vasily Vatagin, Marina Tsvetaevas datter Ariadna Èfron, maleren Eduard Steinberg, byggmesteren Sergey Krutilin og forfatteren Nadezhda Krandievskaya er gravlagt på den gamle kirkegården. [10]
Utsikt over Tarusa
[rediger | rediger kilde]-
Tarusa Cathedral Hoved del
-
Tarusa Bryllupssenter
-
Tarusa Bryllupssenter i gammelt hus
-
Hus om vinteren
-
Tarusa Ny skole
-
Gate om vinteren
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på ru) Численность постоянного населения Российской Федерации по муниципальным образованиям на 1 января 2023 года, Rosstat, 31. juli 2023, Wikidata Q126719912, https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/BUL_MO_2023.xlsx
- ^ Gostunsky Nikolay. Tarusa - an ancient city on the Oka. Moscow, Nauka Publishing House, 1965. (Гостунский Николай. Таруса - древний город на Оке. Москва, издательство "Наука", 1965 г.). pp. 7–8
- ^ Виктор Михайлович Кашкаров. Конинский удел Тарусского княжества. - «Калужская старина», т. 2, кн. I. Калуга, 1902 (Viktor Mikhailovich Kashkarov. Koninsky appanage of the Tarusa principality. - "Kaluga antiquity", vol. 2, book I. Kaluga, 1902). pp. 584–585
- ^ Иван Бодров. Приокские дали. Москва, Издательство Московский рабочий, 1964 (Ivan Bodrov. Oka Dali. Moscow, Moskovsky Rabochiy Publishing House, 1964). pp. 18–20
- ^ Marina Tsvetaeva: The Woman, Her World, and Her Poetry (1985). Simon Karlinsky, Cambridge University Press p18 ISBN 9780521275743. pp. 221–225
- ^ Melnikova Tatyana Petrovna. Tarusa - 101st kilometer. Moscow, Vozvrashchenie Publishing House, 2007. (Мельникова Татьяна Петровна. Таруса - 101й километр. Москва, Издательство «Возвращение», 2007 год) ISBN 978-5-7157-0214-2). pp. 13–14
- ^ "No Love Without Poetry: The Memoirs of Marina Tsvetaeva's Daughter", published by Northwestern University Press, August 2009). pp. 18–21
- ^ Karlinsky, Simon and Appel, Alfred (1977). The Bitter air of exile: Russian writers in the West, 1922–1972. University of California Press ISBN 978-0-520-02895-1. pp. 150–153
- ^ Memories of Arkady Steinberg. "He Lived Among Us..." Moscow, 2008 (Воспоминания об Аркадии Штейнберге. «Он между нами жил...» Москва, 2008). pp. 146–149
- ^ Аркадий Штейнберг. Избранное. «Библиотека для избранных», 2017. pp. 11–13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Tarusa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

