Rodinia

Rodinia (av russisk Родина, Moderland), er et tidligere superkontinent som trolig eksisterte for 1300 - 700 millioner år siden - altså fra midtre til nyere proterozoikum, under Kryogenium. Det ble dannet av Laurasia, Baltika og Amazonia, som var restene av det forrige superkontinentet Columbia. Videre omfattet kollisjonen trolig også Sao Francisco-skjoldet, Kongoskjoldet og Kalahariskjoldet. Rodina-kontinentet lå hovedsakelig sør for ekvator, nedover mot sydpolen.
Under dannelsen av Rodina da Amazonia- og Baltika-platene kolliderte, skjedde det en tilhørende fjellkjededannelse langs kollisjonssonen som dannet fjellkjeder i nordøstre Brasil, og Det sveko-norvegiske grunnfjellet i dagens sørlige Norge og Sverige. De ca 1 milliard år gamle grunnfjellsområdene i Agder, Telemark og Sør-Sverige er resultatene av denne kollisjonen. Kollisjonspregede hendelser for 1,3 - 1,0 milliard år siden omfattet også blant annet Bangweuluskjoldet i dagens sentrale Afrika og det store Kalahariskjoldet i Sørlige Afrika (Kongo-plateformasjonene), med innslag av øybuemagmatisme.[1]
For mindre enn 1 mrd år siden (antakelig 850 - 630 millioner år) brakk Rodina opp og dannet riftsoner som etter hvert utviklet seg til små havområder. Kontinentet delte seg i Gondwana, Laurentia (Nord-Amerika), Siberia (Sibir), Baltica (Skandinavia), samt den lille platen Avalonia (England og deler av Belgia).
Det er kjent påfølgende, trolig lokale kollisjonshendelser for anslagsvis 750 millioner år siden.[2] For omkring 600 millioner år siden var restene av kontinentet dekket av isbreer.
Sannsynlige superkontinenter
[rediger | rediger kilde]En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter:
- Vaalbara – 3 600–2 800 – Det tidligste kjente superkontinentet, basert på kratoner i Sør-Afrika og Australia
- Ur – 3 100–2 000 – Et av de første stabile kontinentene, mindre enn dagens Australia
- Kenorland – 2 700–2 100 – Sammensatt av flere kratoner, inkludert deler av dagens Nord-Amerika og Baltikum
- Columbia / Nuna – 1 800–1 200 – Et stort superkontinent som samlet mange av dagens kontinenter
- Rodinia – 1 100–700
- Pannotia – 600–540 – Et kortlivet superkontinent før Pangea, ofte oversett
- Gondwana – 550–400 (1–2 kontinenter) – En sørlig landmasse som senere ble del av Pangea; inkluderte Afrika, Sør-Amerika, India, Australia og Antarktis
- Pangea – 300–200 – Det mest kjente superkontinentet, som samlet nesten hele jordens landmasse
- Eurasia – 55–nåtid
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.
- ^ R. E. Hanson, «Proterozoic geochronology and tectonic evolution of southern Africa», Geological Society, London, spesialutgave 2003, nummer 206, side 427-463.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bogdanova, S. V.; Pisarevsky, S. A.; Li, Z. X. (2009). «Assembly and Breakup of Rodinia (Some Results of IGCP Project 440)». Stratigraphy and Geological Correlation. 17 (3): 259–274. Bibcode:2009SGC....17..259B. doi:10.1134/S0869593809030022.
- Dalziel, I.W.D. (1997). «Neoproterozoic-Paleozoic geography and tectonics: Review, hypothesis, environmental speculation». Geological Society of America Bulletin. 109 (1): 16–42. doi:10.1130/0016-7606(1997)109<0016:ONPGAT>2.3.CO;2.
- Donnadieu, Y.; oddéris, Y.; Ramstein, G.; Nédélec, A.; Meert, J.G. (2004). «A 'snowball Earth' climate triggered by continental break-up through changes in runoff». Nature. 428 (6980): 303–306. Bibcode:2004Natur.428..303D. PMID 15029192. doi:10.1038/nature02408.
- Goodge, J. W.; Vervoort, J. D.; Fanning, C. M.; Brecke, D. M. (2008). «A positive test of East Antarctica–Laurentia Juxtaposition within the Rodinia supercontinent». Science. 321 (5886): 235–240. Bibcode:2008Sci...321..235G. PMID 18621666. doi:10.1126/science.1159189.
- Li, Z. X.; Bogdanova, S. V.; Collins, A. S.; Davidson, A. (2008). «Assembly, configuration, and break-up history of Rodinia: A synthesis» (PDF). Precambrian Research. 160: 179–210. doi:10.1016/j.precamres.2007.04.021. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 16. juli 2013.
- Meert, J.G.; Torsvik, T.H. (2003). «The making and unmaking of a Supercontinent: Rodinia revisited» (PDF). Tectonophysics. 375: 261–288. Bibcode:2003Tectp.375..261M. doi:10.1016/S0040-1951(03)00342-1. Arkivert fra originalen (PDF) 3. juli 2012.
- Pisarevsky, S.A.; Murphy, J.B.; Cawood, P.A.; Collins, A.S. (2008). «Late Neoproterozoic and Early Cambrian palaeogeography: models and problems». Geological Society of London, Special Publications. 294: 9–31. Bibcode:2008GSLSP.294....9P. doi:10.1144/SP294.2.
- Stanley, S.M. (1999). Earth System History. W.H. Freeman & Co. ISBN 0-7167-2882-6.
- Weil, A.B.; Van der Voo, R.; Mac Niocaill, C.; Meert, J.G. (1998). «The Proterozoic supercontinent Rodinia: paleomagnetically derived reconstructions for 1100 to 800 Ma». Earth and Planetary Science Letters. 154: 13–24. Bibcode:1998E&PSL.154...13W. doi:10.1016/S0012-821X(97)00127-1.
- Wingate, M.T.D.; Pisarevsky, S.A.; Evans, D.A.D. (2002). «Rodinia connections between Australia and Laurentia: no SWEAT, no AUSWUS?». Terra Nova. 14 (2): 121–128. doi:10.1046/j.1365-3121.2002.00401.x.