Aurora polaris
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Aurora polaris (polarlys), ofte omtalt som nordlys (aurora borealis) på den nordlige halvkule, er et lysfenomen som oppstår når solvinden er kraftigere enn normalt og ladde partikler fra sola ledes inn mot Jorden. Partiklene, hovedsakelig elektroner og protoner, kolliderer med gassene i atmosfæren og får elektronene i disse gassene til å bli eksitert. Når elektronene faller tilbake til et lavere energinivå, sendes energi ut som elektromagnetisk stråling.
Polarlys forekommer vanligvis mellom 90 og over 500 km over bakken og observeres i et belte rundt de magnetiske polene. Fenomenet viser seg som bølgende lys i ulike former og farger, typisk grønt, rødt, blått og lilla. På den nordlige halvkule kalles det aurora borealis, mens det på den sørlige halvkule kalles aurora australis.
Norge deltar i internasjonal nordlysforskning, blant annet gjennom Andøya Space. Fenomenet er observert så langt sør som i Kristiansand.[1]
Nordlysovalen er området i atmosfæren der polarlyset hyppigst opptrer. Ovnens posisjon varierer mellom dag og natt; om natten ligger den vanligvis over Nord-Norge.[trenger referanse]
Fenomen
[rediger | rediger kilde]Polarlys inneholder bare bestemte farger, et resultat av lysutsendelse fra eksiterte atomer og ioner i atmosfæren. Solvinden fører til eksitasjon, og hvert stoff sender ut lys ved bestemte bølgelengder. Høyden påvirker hvilke farger som dannes:
- Over 180 km – Eksitert nitrogen og oksygen gir rødt lys
- 120–180 km – Eksitert oksygen gir grønn-gulgrønn farge
- Under 120 km – Ionisert nitrogen gir blå og lilla fargetoner
Historie og forskning
[rediger | rediger kilde]Den tidligste realistiske beskrivelsen av nordlyset i Norge finnes i Kongespeilet (ca. 1230). Presteskapet i Norge bidro senere med en rekke beskrivelser av fenomenet i perioden 1550–1800. I 1724 skrev Jens Christian Spidberg den første avhandlingen som utelukkende omhandlet polarlys.
Alta ble tidlig et senter for nordlysforskning. Rundt 1900 ble mye av dagens forklaringsmodell etablert gjennom Sophus Tromholts arbeid med sammenhengen mellom nordlys og solflekker, og Kristian Birkelands Terrella-eksperimenter. Teorien om at ladde partikler fra sola følger jordens magnetfelt og interagerer med atmosfæren ble senere komplettert etter Niels Bohrs atommodell i 1913.
I 1920-årene fastsatte Carl Størmer høydene der nordlys forekommer gjennom systematiske observasjoner.
Blant internasjonalt anerkjente norske nordlysforskere er Lars Vegard.[2]
Forskning på nordlys pågår fortsatt i Norge og internasjonalt. Rakettskyting fra Andøya gjør det mulig å foreta målinger inne i polarlyset, i tillegg til observasjoner fra bakken og fra satellitter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pål Brekke Nordlyset : en guide ISBN 9788275476232
- Lucy Jago Nordlysets gåte : beretningen om Kristian Birkeland Gyldendal 2002 ISBN 8205300712
- Dag Arne Lorentzen Vinterhimmelens lysorgel over Svalbard : en faktabok om nordlys Nordlyssenteret 2007 ISBN 9788299767507
- Alv Egeland I nordlysets verden : en faktabok for barn Nordlyssenteret 2002, 2. utg 2004 ISBN 8299458331
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Polar aurora – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aurora – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Slik oppstår nordlyset – Interaktiv multimedia, Forskning.no
- Nordlyssider – Northern Lights Arkivert 30. august 2008 hos Wayback Machine.
- NOAA (Aktivetsoversikt)
- Nordlysets hemmeligheter nøstes opp i USA, Aftenposten 27. juli 2008
- Aurora Forecast - Northern lights alert - Nordlysvarsel
- Slik oppstår nordlyset - artikkel og animasjon fra forskning.no 20.4.11
